Finn Bernhard og den siste bilturen

Vi hadde ikke mye å klage over når værmeldinga sa “severe thundershowers” og vi endte opp med 25+ grader og strålende sol. Selv om Soco hørtes ut som the place to be på denne flotte dagen, bestemte vi oss for å våge oss ned i sentrum av Austin og få knipset litt bilder av, blant annet, Texas State Capitol-bygget.

En statue reist til minnet om alle de drepte soldatene på sørstatssiden(Confederate).

Varmen viste seg å bli for mye for oss, og skjønte vi trengte noe å kjøle oss ned på. Vi dro tilbake til Soco og fikk fikset oss en margarita, og fant en utendørs scene hvor vi fikk en gratiskonsert med et av de lokale coverbandene. Vår favorittlåt hadde et refreng som lød omtrent sånn her:

“Ain’t this America(you and me)

Ain’t this America(home of the free)”

Herlig.

Vi spiste middag på Guero’s, en svært hyggelig restaurant i Soco, og dro nedover mot sentrum igjen ettersom klokka var blitt ganske mye og vi hadde blitt anbefalt å sjekke ut utelivet i 6th street. Vi endte opp på et utested som hadde alt en mann trenger: UFC på tven over baren, et dårlig Led Zeppelin-coverband og lettkledde damer dansende foran bandet. Hvem hadde trodd minus, minus og minus kunne utgjøre noe kleint? Trøtte og kanskje litt skuffede dro vi hjem og la oss. Austin hadde uansett vært en fantastisk opplevelse og jeg blir nok nødt til å dra tilbake på et tidspunkt.

Neste dag startet vi den siste kjøreturen vår mot New Orleans. Vi følte riktignok at vi ikke kunne forlate Texas uten å ha testet noe av den berømte grillmaten, og vi fant et fint, lite sted ca 20 minutter utenfor Austin.

Og her LEKTE vi ikke grillmat.

Jeg bestilte 1/2 chicken og fikk akkurat det: Ei halv høne. Den gigantiske porsjonen kostet i underkant av 10 dollar, og vi satte oss i bilen, gode og mette (og kanskje litt fyllesyke).

Etter et par timer i bilen, begynte terrenget å forandre seg. De største ørkenstrekningene var åpenbart langt bak oss. I-10, veien vi hadde ligget på siden El Paso, banet seg nå gjennom sumpterrenger og tett skog. Hello Louisiana!

Litt spoling og vi befinner oss i French Quarter i New Orleans. Vi hadde en tårevåt avskjed med bilen vår en time tidligere og stod nå utenfor hotellet vårt i Conti Street.

I French Quarter skulle  Bourbon Street , i følge Lonely Planet, være det beste stedet å befinne seg på kveldstid, og dette måtte jo selvfølgelig sjekkes ut. Dette viste seg å være en skivebom av dimensjoner: Dette er utvilsomt noe av det kjipere turistkjøret vi har sett. Stort sett alle barene i gata var overfylte med turister, det var MINST to strippeklubber per 100 m(utenfor en av dem stod det til og med en fyr og skreik “pussy! Pussy!” )og det krydde av innkastere. Vår logiske teft er jo uslåelig, og vi bestemte oss derfor å spise middag i Bourbon Street: Surf & Turf, med fritert alligator til forrett.

Tastes like chicken. Really.

Tobias hadde fått i oppdrag av en venn å ta med en flaske Florida Water hjem. Første stedet vi var innom og spurte, fikk vi oppfølgingsspørsmålet “is this for magic use or voodoo use?”, og ble dermed henvist til Voodoo Authentica, en sjappe i french quarter som ble drevet av en voodoo high priestess.  Dette ble et av de første stoppene våre neste dag.

Dette ble en interressant opplevelse. Alt jeg visste om Voodoo, hadde jeg lært av Gabriel Knight I, og det å plutselig stå og prate med en type som praktiserer det ble veldig virkelighetsfjernt. Jeg anbefaler dere å lese litt om det på linken over…hvis dere gidder, da.

Etter det dårlige førsteinntrykket vi fikk av byen kvelden før, bestemte vi oss for å utforske French Quarter på dagen.

Violent love

Dama i skranka på hotellet anbefalte oss å spise frokost/lunch på et fransk bakeri nede ved Jackson Square. Dette fikk vi:

Ja, det er melis. Måltidet fikk seg heldigvis en liten løft da det satt et pottesurt jazzorkester på gata utenfor. Tubaisten(?) plystret gjennom tubaen på flere av damene som gikk forbi. Thumbs up!

Plutselig var det kveld, og vi var lei av dårlig mat og dårlig uteliv; nå måtte vi ha noe bra. Vi startet med middag på et relativt fint biffsted.

Finn VS en 20 oz(nesten 600 gram) biff

Le petit dessert.

Det beste med stedet var at vi fikk velge biffkniv selv; servitøren kom over med en hel skuff full av kniver og sa “choose your weapon”. Awesome.

Tobias var ganske trøtt etter middagen og stakk hjem og la seg, mens jeg og Christoffer dro ut på byen for å få med oss en obligatorisk live-konsert. Taxisjåføren satte oss av rett ved to finfine steder, på det ene stedet var det blues og det andre stedet var jazz. Bordene var fulle av locals og det var ålreit musikk og nydelig stemning. Heldigvis.

Vi fant en flyer til New Orleans jazz fest som begynte et par dager etter vi dro. Jazz- og funkfans: Jeg advarer om sterke scener hvis dere sjekker lineupen her. Litt bittert, må jeg si. Neste gang jeg besøker New Orleans skal jeg helt klart time litt bedre.

Neste morgen forlot vi sørkysten og fløy til Washington DC,og vi hadde 7 timer å oppleve alt som kan gjøres der. Vi begrenset oss til de vanligste turistgreiene, men ble nødt til å bruke en halvtime i The Obama Store, hvor Tobias kjøpte det beste produktet vi noensinne har hørt om: En Obama action figure.

Så var det fotorunda:

Monolitten.

Monolitten igjen.

Tøffassanne med Lincoln Memorial i bakgrunnen.

Patriotisme i ren form: Fire ørner som holder en krans. Fra WWII-memorialen.

Lincoln Memorial.

Utsikt til Lincoln Memorial fra WWII Memorial.

WWII Memorial.

The Man Himself.

Vi kastet oss i en taxi og rakk AKKURAT bussen vår til New York: Siste stoppested på turen. Og etter tre dager her kan jeg si: Gled dere til neste update!

Utforsk innlegg i samme kategorier: 1