Finn Bernhard i Tokyo

Nå har det rett og slett gått litt for lang tid siden jeg først satte meg ned for å begynne på Tokyo-innlegget mitt. Veldig mye har gått i glemmeboken allerede, og gøtta har ikke vært flinke til å treffes etter reisen for å mimre.

Mange av de kjente elementene var riktignok på plass:

Rockabillyene var på plass i Yoyogi park, denne gangen med hakket flottere sveiser:

Det samme var cosplay-folket:

Ikke spør.

Menneskene:

Og den generelle galskapen:

Ikke spør, sa jeg.

Byen virket denne gangen enda litt mindre gjestfri, og vi benyttet derfor sjansen til å rømme med monorailen ut en av de menneske-bygde øyene utenfor sentrum. Arkitekturen der ute var mildt sagt spesiell:

Vi kjørte også forbi en bryllups-landsby. Greit, det.

Og da toget krummet seg rundt øya og vi fikk utsikt til den forurensede solnedgangen var det ingen tvil om at dette var en god idé:

Neste dag tok vi en tur i Imperial Gardens. Det var ikke det at parken ikke var flott, men det var kanskje ikke den beste årstiden å besøke på, kombinert med at vi allerede var ganske bortskjemte på fantastiske hager etter reisen rundt i sør. Det ble riktignok et par fine bilder av det.

Vi klarte og, iallefall én dag, å komme oss på byen og få oss noe godt i koppen. På en irsk bar traff vi en japaner som var grei nok til å ta bilde av oss:

Bare sekunder etter bildet ble tatt, gjengjeldte Krish tjenesten ved å skåle så hardt i drinken til japaneren at glasset hans knuste. “Bare drikk rundt det! Pingle!”

Og mer husker jeg egentlig ikke. Dere får heller være flinke til å stille spørsmål, så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan. Resten av dette innlegget er herved viet til bilde-spam, Engrish og tilfeldig trivia:

Bildet over er fra en t-banevogn i Tokyo. Grunnen til at det finnes ladies only-vogner er at det finnes en enorm mengde tafsere, eller chikan som det heter på japansk, på banene, og disse vognene blir dermed et fristed for tafsing. Hvis du ikke syntes dette var nedverdrigende nok, kan du ta en titt på disse bildene som strekker seg fra:

Maid Action figure, now with replacable candelabra and an extra pair of huge breasts.

til…vel. Ikke trykk på dette bildet hvis du ikke er spesielt interessert:

Seriøst, ikke trykk hvis du ikke er spesielt interessert.

Toalettene i Japan er noe spesielle. De har nemlig et dashbord på siden hvor man kan velge bidé-styrke, aktivere en flushe-lydeffekt for den sjenerte bæsjer og, på noen heldige utvalgte, innebygd X-it-spray:

Usikker hva slags nozzle det er snakk om.

Bildet over var en maskin jeg kom over på en av våre endeløse vandringer opp og ned Akihabara. Når man trykker på den store knappen, aktiveres en timer på topp-displayet. Du har dermed 15 sekunder til å trykke så mange ganger du kan på knappen. Premie: Antallet ganger trykket blir lagt til tallet på topp-displayet. Ikke en high score engang. Sugent.

Dette arkitekturiske vidunderet kom vi over på en av Tokyos mange t-banestasjoner. Ganske rått

Litt random bilder:

Dream baby

Let's!

Ikke så mye å si. Talken går så fort alikevel.

Den japanske DSi-esken. Ganske mye fetere enn den europeiske, spør du meg.

Plakat på banen.

Husker ikke om jeg linka den sist jeg var i Tokyo. Det er iallefall en av de bedre engrish-greiene jeg har funnet.

...takk?

Og til slutt et av turens store høydepunkt: Reklamefilmen for et slags wii-fit-program man plugger rett i tv-en, observert på Tokyu Handz.

PLAY NOW!

Dett var dett, folkens. Runde to av den episke digginjapan-reisebloggen er herved avsluttet. Tusen takk til alle som var innom og leste, og takk til de som spredde ordet. Vi sees forhåpentligvis her til neste år; hvis du vil fortsette å snoke i privatlivet mitt fram til da, kan du gjøre det her.

Utforsk innlegg i samme kategorier: Tokyo