Arkiver for oktober 2007

Dekakeyoo 4: The Reckoning

oktober 29, 2007

Siden alle er så nysgjerrige på diktet, starter jeg min helge-update med Alberts vinnerverk:

Finn, Finn Bollekinn av Albert Rippel
>
>Finn lager blog
>han driver ikke med jogg
>
>Finn snakker språk
>uten å lage bråk
>
>Finn er mann
>han kan gå på vann
>
>Finn er barsk
>veldig pen og veldig rask
>
>Finn er Finn
>han gir meg vinn!

There you have it. «For enkelt», sier dere kanskje. Columbi Egg, sier jeg!

Så var det helga, da. Fredag hadde jeg egentlig tenkt meg ut alene på byen, men da plutselig HC og Bjarte hadde tenkt seg ut omtrent samtidig som meg, bestilte vi en taxi og dro sammen inn til Susukino. Bjarte dro direkte til ‘kiosken*», puben som jeg nevnte i mine første bytur-updates, mens jeg og HC satte oss på en stille og rolig bar og drakk livets drikk:

(rom & Cola)

Etter et par drinker, dro vi for å møte Bjarte på «kiosken*», og da vi ankom stedet var det allerede god stemning på gang. HC og Bjarte presenterte meg for grillfest-vennene sine som viste seg å være en skrekkelig hyggelig gjeng:

Den hyggeligste var kanskje Shou-san, en kineser som snakket flytende japansk og jobbet 12 timer om dagen med én fridag annenhver uke. Han er på dette stedet så godt som hver kveld, og skulle bruke den neste fridagen sin på å jobbe her. Go figure!

Jeg og HC ble sittende og prate med han mesteparten av tiden vi var her, mens Bjarte fant seg en eldre herremann i dress i baren han kunne prate med.

Det er jo for galt å bli værende på samme, kjente stedet hele kvelden med det enorme utvalget av ukjente barer i Susukino, så vi bestemte oss etter hvert å forflytte oss til et av de andre stamstedene med et flott og sofistikert navn:

Her hadde de alt man kunne ønske seg av kveldens læskedrik-sorter, noe som kom godt med for den opplagte gjengen vi var.

HC hadde dessverre ikke så mye erfaring med denne læskedrikken, og hadde med seg en skje med samarin som han blandet ut i et lite glass vann som han påstod var «mye bedre enn det hersens ildvannet dere drikker.»

På vei til neste sted etter 500 bar, kom vi over noe som så nesten for bra ut til å være sant: En Baseball Batting Arena, et sted hvor man står og spiller baseball i små bokser foran en ballkanon, som var oppe klokka ett på natta på en fredag.

Vi grep sjansen og fikk kommet oss inn i boksen. Det eneste problemet var at ingen av oss hadde noensinne spilt baseball før, og vi gikk rett på middels-nivå, hvor ballene ble skutt ut mot deg i omtrent 100 km/t. Det resulterte selvfølgelig i omtrent 4/60 treff, samlet på alle. Men moro var det.

Å finne nye barer er ikke alltid like lett. Flere bygninger er fyllt opp av kun Maid-cafés**, og etter flere mislykkede forsøk, dro vi på Booty Bar istedet. Det vi ikke var helt forberedt på var at et amerikansk marinefartøy hadde lagt til havn i Sapporo, og i hele byen, spesielt på Booty Bar, flommet det over av høylytte, amerikanske marinesoldater(heter det det?) i full matrosdress som skrek «heyyy what’s your name??? Konbanwa!!!!(god kveld)» til absolutt alle japanerne de så. Vi valgte derfor et annet sted: En liten, hyggelig Yakitori-restaurant, hvor vi spiste og drakk litt. Etter maten var vi relativt slitne, og bestemte oss for å dra tilbake til skolen. Good times, good times.

*: Stedet heter ikke «Kiosken» egentlig og er heller ikke en kiosk, men det japanske navnet på stedet ligner litt på ordet «kiosken.» Yep.

**Kaféer hvor man betaler (mye) for å sitte ved samme bord som ei dritfin dame og prate med henne. Dette finnes også for kvinner og for eldre menn(med eldre maids). Disse kaféene er OVERALT i Japan.

Reklamer

SAFT SUSE! VINNEREN ER KÅRET!

oktober 28, 2007

Først vil jeg bare takke alle som har sendt inn til konkurransen, og jeg håper dere vil jobbe enda hardere for å vinne den store premien til jul.

Så var det vinneren da. Jeg fikk mange kreative svar på det siste spørsmålet, men det var få som i det hele tatt var i nærheten så rørende som vinnerens. I formen av et dikt benyttet personen alle verdens skitne smisketeknikker, og juryen kunne ikke gjøre annet enn å gi etter. Ladies and gentlemen, I present to you….the winner:

ALBERT ANDRÉ RIPPEL!

Gratulerer så masse, Albert! Send meg adressen din på samme mail, så sender jeg deg en moroeske i posten førstkommende uke:)

HUSK KONKURRANSEN!

oktober 27, 2007

Siste frist for minikonkurransen er IDAG! Om du ikke har svart enda, må du gjøre det fortere enn svint!

Mer info om BEGGE de pågående konkurransene:

Boring times call for boring measures

oktober 25, 2007

Som dere kanskje har skjønt, har det ikke skjedd så veldig mye de siste dagene her. Bortsett fra litt besøk i timene og mislykkede shoppingturer, har det stort sett bare gått i skole og lekser. Ved hjelp kjedsomhetsvakuumet som oppstod og en eks-bartebærer, Bjarte, fant vi ut at vi skulle ha en skjeggsparing-konkurranse. Reglene var enkle; førstemann som barberer bort skjegget før konkurransens slutt, 1 desember, må gå inn på nærmeste frisørsalong og bestille «det som er aller mest in akkurat nå.» For de som ikke vet hva det innebærer:

HC misforstod hva som skulle spares, og vi fikk ikke stoppet han før to timer etter siste barbering. Han rakk alikevel å komme godt igang:

Jeg tenkte først at dette kom til å bli enkelt, men allerede etter en uke føles det, selv med min nærmest ikke-eksisterende skjeggvekst, skrekkelig ubehagelig. Straffen for regelbrudd, derimot, er uaktuell. Forbered dere på noen skikkelige kleine bilder av meg fram mot begynnelsen av desember. ’nuff said.

Jeg kan ikke shoppe.

oktober 23, 2007

I forgårs lagde jeg et budsjett med utgiftene mine foreløpig i Japan og fant ut at jeg har sykt mye å gå på. Derfor bestemte jeg meg idag for å dra inn til Sapporo og kjøpe et eller annet jeg har lyst på, bare fordi jeg kunne. Jeg tok banen inn til Sapporo Station og kom meg opp til Yodobashi, en butikk de fleste av dere bør kjenne til nå;)

Jeg har fortalt i en tidligere post hvor sykt det er å være inne på Yodobashi. Det dere ikke vet er at bråket har bare eskalert, fra Totalkaos til Hvainnikåddaerdetsomskjeregentlig. Ok, dere ser alle plakatene i vinduene på bildet over? Dette er tettskrevne lister over produkter de har tilbud på, alt i samme butikk. De fleste skjønner at når de har en milliard forskjellige av disse plakatene på fronten(og over HELE butikken), blir det for mye til at man klarer å få noe ut av dem i det hele tatt. Hva gjør man da, når de allerede har minst én person i hver avdeling som står og prater kontinuerlig over intercomen om den syke prisen på negleklippere denne uka, samtidig som de viser forskjellige reklamefilmer på alle tvene de har i den 800 m2 store tvavdelingen sin?

Selvfølgelig. I hver etasje stod det 2-3 selgere på hver sin pall, omringet av en borg av produktet de solgte, og skrek inn i megafonen: «OMG DETTE HER ER HELT SYKT BILLIG HALLO VELKOMMEN TIL BUTIKKEN VÅR HVORFOR HAR DU IKKE KJØPT MINST TO AV DETTE PRODUKTET HALLO HALLO HØRER DU PÅ MEG» osv. Dette gjorde det å finne noe å kjøpe mye lettere.

Siden familien Karlsen koser seg med TVen og spillkonsollene mine og jeg er strandet med bare pcen og Nintendo DS, bestemte jeg meg for å finne et nytt pc-spill. Pc-avdelinga på Yodobashi, den 4 etasjers høye elektronikkhøyborgen i moderne tid, var godt utstyrt, og man kunne, blant annet, finne klassikere som dette:

Og dette:

Det er også verdt å merke seg at Hentai(japansk tegnefilm-porno)-avdelingen var kanskje 5 ganger større enn spillavdelingen for PC.

Da jeg forlot Yodobashi to timer senere, svett og god, oppdaget jeg at jeg ikke hadde noen nye produkter med meg ut. Dette syntes jeg var rart og dro derfor ut i Sapporo for å finne Bic Kamera, som er nogenlunde det samme som Yodobashi, og se om de hadde noe fint der, men etter en time der, fant jeg fortsatt ikke noe å kjøpe. De fleste som kjenner meg vil vel tro at disse kjøpesentrene er alt jeg kunne ønske meg i livet. Og det er det jo. HVORFOR har jeg da ikke kjøpt noe der enda?

Billett Merket: Bekymret storforbruker22

Akkurat da du trodde bloggen var iferd med å bli kjedelig…

oktober 21, 2007

Kom det enda en konkurranse!

Svar på disse spørsmålene, og kanskje akkurat DU* blir trukket ut som den heldige vinner av diverse 100-yen shop-artikler!

  1. Hvor kjøpte jeg kameraet mitt og hvor mye kostet det?
  2. Hva er nomi/tabehoudai?
  3. Hva heter universitetet jeg studerer på her i Japan?
  4. Hva heter lærerne mine?
  5. Hvorfor bør akkurat du vinne denne eksklusive premiepakken?

Send svaret ditt sammen med full adresse til finn-krøllalfa-tellefsen-dott-no. Trekningen vil bli utført 28/10. Lykke til!

*Elever som for øyeblikket befinner seg i Japan kan ikke delta i denne konkurransen

Good Times at Tokai Daigaku High

oktober 20, 2007

Nå løy jeg allerede i overskriften. Denne uken har vi hatt de første kapittelprøvene; kapittel 1-3 grammatikk på onsdag og kapittel 1-3 kanji på torsdag, så mesteparten av tiden min har jeg brukt til å lese. Merker jeg må jobbe litt hardere med lesekanjiene, for å si det sånn. Fredagstimene med kanji var en deilig avslutning på en travel skoleuke, hvor Hiromi-sensei forklarte spørsmålene vi hadde om grammatikkpunkter med tegninger av drap og konspirasjoner.

For at ikke alt skulle bli skole og elendighet, var jeg ganske sugen på å komme meg ut fra dormen fredag kveld, og klarte å dra med meg en hyggelig gjeng, bestående av Martin, Aimée, Pia og Yuta-san, ut på en av klubbene vi foreløpig ikke hadde prøvd: Precious Hall. Det må jeg si var en meget hyggelig opplevelse. To DJs med navnet Daishi Dance spilte hele kvelden, og selv om det egentlig bare var de første 20 minuttene av settet som var virkelig bra og det resten av tiden gikk i piano-house, koste jeg meg skikkelig. Dessverre var det ikke lov med bilder inne på stedet, så det blir en noe redusert bilde-update fra denne byturen. Gomennasai.

Vi danset fra oss og dro, med fyr i fletta, videre til Booty Bar, hvor vi tok et pust i bakken med drinker og rolig soul i loungen i andreetasjen. Bra opplegg. Etter dette fikk vi presset alle fem inn i samme taxi og kom oss hjem i fire-tiden.