Arkiver for desember 2007

Finn Bernhard går en tur: EXTREME STYLE

desember 29, 2007

Igår bestemte jeg og Renna Morticia oss for å dra ut til en park og knipse litt bilder. Valget falt på Ueno Kouen, eller Ueno Park om du vil. Du kan også kalle den Wergelandsparken. Vi var litt uheldige med været og jeg var i tillegg dum nok til å prøvde å lære meg F-tallet på kameraet mitt, så bildene ble ikke så bra, sorry.

Etter et par timer i parken hadde vi fått nok av natur og frisk luft, og bestemte oss for å komme oss tilbake til eksos og uendelige mengder bråk. Hvor mye bråk, spør du? Så fort vi får orden på kameraet her skal dere få se/høre/smake.

På kvelden bestemte vi oss for å prøve oss på en konsert og satte kursen mot Ebisu og klubben MILK.

Dessverre var klubben stengt, men ifølge Lonely Planet-boka til Renna, lå det en finfin britisk pub i fjerde etasje med det flotte navnet «What the Dickens?». Her fikk vi servert 1 stk flott blues-konsert med en japansk Santana-look-a-like på vokal.

Vi traff også en rekke interessante mennesker:

Shawn Potter

Alder: 32
Jobb: Underviser i engelsk på et universitet i Japan. Underviser også i Jazzballett.
Slik var han: Etter å ha småskrytt av alle tingene han kunne, typ «jeg har spilt piano siden jeg var 4» og «jeg har svart belte i slossing», bestemte han seg for å demonstrere karatetriks på meg, noe jeg alltid synes er like gøy. Etter å ha slått, kløpet og dasket meg på steder man ikke trodde var sårbare, snudde han oppmerksomheten til to japanske jenter som slo seg ned ved bordet vårt. Greit for meg.

Ali

Alder: 40
Jobb: Solgte kunst til Europa.
Slik var han: Ali var skrekkelig opptatt av unge, japanske jenter, og selv om han var gift, hadde han 4 elskere. Han var også veldig glad i å ta bilder av søppelkasser og containere. Spennende fyr, ikke sant? Nei, det var han ikke.

Günther
(har ikke bilde)
Alder:30-50
Jobb: Sexturist
Slik var han: Komplett med pølsete midtskill(se: Hjelperen til Rex i serien Rex), gul boblejakke og ryggsekk, var han en helt klar tysk stereotypisk sexturist. Han var ikke interessert i å snakke med Renée fordi ho tenkte.

Dere har kanskje skjønt at dette ikke var verdens kuleste sted. Heldigvis traff vi en gruppe hyggelige japanere som inviterte oss med på karaoke. Vi takket selvfølgelig ja. Dette er ikke så kleint som i Norge, ettersom en vanlig bytur for japanere består av en tur på restaurant og deretter karaoke. Vel, selve syngingen er vel omtrent på samme nivået.

Som forhenværende gitarhelt, tenkte Finn Bernhard at Sweet Child of Mine måtte være minst like lett å synge som den er å spille på Guitar Hero. Nydelig, ble det.

Renna var også i slaget og klinte til med ABBA-hits så spruten stod.

Reklamer

Dekakeyoo 9: Christmas Eve Edition. Featuring Renée «Molotov Cocktail» Bartolomeus-Junesen

desember 26, 2007

På grunn av en sjakktrekk-avgjørelse om å følge opp lørdagens bytur med en tilsvarende en på søndag, fikk jeg kanskje en ganske klein start på julaften.

Klokken 15 følte jeg meg klar for julefrokost og spaserte ned på nærmeste Mcdonalds. Burgeren så i det minste ut som på bildet. Jeg soste litt rundt i byen et par timer før jeg gikk tilbake til hotellet og henta kameraet mitt og den eneste julegaven min i år: Den nye linsa mi som jeg er skrekkelig glad i. Her har dere et par av bildene jeg tok:

Da klokka begynte å nærme seg syv, klinte jeg til med en real julemiddag som bestod av en bolle ramen og et glass vann. Etter det gikk jeg hjem og la meg. Det var julaften 2007. Ganske absurd opplegg egentlig.

Første juledag ble det litt mer futt i iallefall. Jeg og Renée var nødt til å sjekke ut fra hotellet vårt klokken 10, og for de som kjenner til min…la oss kalle det «sorterings-teknikk», skjønner at det ble en ganske hektisk økt mellom 9 og 10 for å få lukka kofferten. Selv om ikke innsjekkingen på det neste hotellet var før klokka tre, bestemte vi oss for å dra dit alikevel, i tilfelle vi kunne få satt fra oss baggasjen der og kanskje ta en titt på den nye bydelen vi skulle bo i, nemlig Akihabara. Det ordnet seg med baggasjen, og vi bega oss ut i teknologi-himmelen. Her snakker vi en hel bydel som stort sett bare har elektronikk-butikker. Ganske gøy. Jeg fikk unnagjort et par julegaver og kjøpte et par småting til meg selv, og fikk stukket innom en japansk spillehall på vei tilbake til hotellet, hvor de har alt fra Tekken 6-automater til kort-baserte fotball-rollespill.

(Siden jeg ikke fikk tatt noen bilder i Akihabara, brukte jeg to bilder fra Shinjuku istedet. Håper ikke dere er sinte)

Det tok et par timer før jeg klarte helt å komme meg fra den massive syretrippen som er Akihabara og fikk stilt om til by-modus. Jeg hadde blitt tipset om at Golden Gai-området skulle være skrekkelig hyggelig. Golden Gai består av mange bittebittesmå barer hvor det som regel bare er plass til mellom 5 og 10 gjester. Renna hadde funnet et navn på en av dem i Lonely Planet-boka si, Bar Plastic Model, og vi tenkte det ville bli et flott sted å starte aftenen. Det ble det så absolutt. Bartenderen var en svoren Italo Disco-fan og jeg ble frelst av en Yellow Magic Orchestra-video han viste oss. Kombinert med en flott Rom & Cola og Kraftwerk-7″ere, er det ikke mye å si på følelsen. Helt rått.

Det ble et par drinker her før vi gikk ut i gatene igjen for å prøve å finne noe som kunne toppe det vi nettopp hadde opplevd. Det dukket opp mye flotte barnavn, for å si det sånn.

Vi sjekket Lonely Planet igjen og bestemte oss for en amerikansk bar som også serverte mat. Det var kanskje minus 1000 grader der, og da vi bestilte Tandorii Chicken, fikk vi Chicken Curry. Her ble vi ikke så veldig lenge.

En siste bar var et must, tenkte vi, og Renée benyttet seg av sine reisekunnskaper ved å spørre den nærmeste drita fulle australeren som ramla forbi oss om hvor det var en bra bar. Det sykeste var at baren han tipsa oss om var dødshyggelig. Opp en bratt trapp satt Era-san(bartenderen) og én annen kunde, i en bitteliten rød bar med en lysekrone i taket og et rådyr over baren. Musikken gikk for det meste i melankolsk trekkspill/fiolin-musikk og bartenderen lignet mistenkelig mye på Johnny Depp, både i stil og i oppførsel. Det hele endte opp med å bli en veldig Tim Burton-aktig greie. Det kan også nevnes at Era-san stod og drakk ren sprit hele tiden vi var der.

Tokyo er fortsatt fantastisk og hver dag er en unik (og voldsom) opplevelse. Jeg gleder meg virkelig til å bli mer kjent med byen.

Finn Bernhard in Dekakeyoo 8: Tokyo edition, english subtitles. Guest star: Renna-Francesca Miranda Bjune

desember 23, 2007

Welcome all, to my first post from Tokyo and my second post writing in English. I’ve now had my first meeting with the Tokyo nightlife and plan to tell you guys all about it, using my trademark wit and refreshing pictures. Ikimashoo!

Looks like we’re off to a great start!

Anyway: When I arrived at Haneda, which is one of the international airports in Tokyo, I received a call from Renée. Skipping the «hey, how are you? When are you coming to the hotel?» part, she immediately told me about this australian guy she’d met on the plane who was at that time sitting with her at our hotel room. Soaked in sweat and carrying roughly 40 kilos of baggage, meeting new people wasn’t my number one priority.

Regardless of this, I still had to get to the hotel, so I bought a ticket for the subway and asked the guy at the information desk for directions to Omori Station. Somehow he gave me the wrong instructions and I ended up dragging my baggage up several stairs and through a semi-busy street for nothing. Finally, after about another 30 minutes of random walking, I managed to hail a cab and met up with Renée and Jake(the Ozzie) at the hotel.

After dropping of my bags, we headed out to get some food. The first spot we went to had a huge selection of various yakitori meats, ranging from the basic minced chicken meat to grizzle, heart, skin and backrib. Heart was probably my favorite, and I gained the courage of about 40 chickens that night.

10 beers later, we asked for directions for a small bar nearby and ended up with a map plus getting escorted by the waitress. Before she left, she gave us an umbrella each. I love this country.

Mine was the only one that didn’t work, but still…a great gesture.

The second the waitress left us on our own, we got lost and probably spent 40 minutes walking in circles before we finally found it. Unfortunately we picked the wrong floor.

Well, the place we ended up in wasn’t BAD but our choices of alcohol were. I challenged Jake to try warm sake and he loved it. What’s up with that? It tastes like a bowl of warm yeast. And it didn’t stop there. After the warm sake, we had warm plum juice and finished off with a glass of tomato wine.

In honour of the experimenting gaijins, the barmaid put on my all-time favorite christmas song: Wham – Last christmas, and sang along in the most broken English you could ever imagine.

The last stop this night was Azul Azul. The owners actually had a dog running around in the bar and Renée immediately fell in love with it.

After teaching the bartender how to make a White Russian, the night got a bit blurry.

Before we went home, me and Renée stopped by Lawson for some day-after goods. They didn’t work.

Finn Bernhard har kåret en vinner!

desember 21, 2007

Jess, da var det altså på tide å kåre en vinner til den store Digginjapan-konkurransen. Det å velge en vinner viste seg at skulle bli skrekkelig vanskelig, og jeg endte opp med å tegne opp et skjema på et A2-ark hvor jeg rangerte hvert enkelt innlegg fra hver person fra 1-5 og regnet ut et gjennomsnitt. Til slutt satt jeg igjen med to navn. Begge personene har utmerket seg med et særdeles høyt nivå på hvert eneste innlegg og har, gjennom spørsmål og forslag, bidratt til å gjøre bloggen min bedre enn den var da jeg startet i september. Jeg ble til slutt nødt å bestemme meg for en vinner, og valget falt da på:

Wait for it

ARE VALEN LUND

Are har, som sagt, hele veien klart å oppredtholde en høy kvalitet på kommentarene sine og stikker derfo….

Vent nå.

Vi lever i år 2007 og likestilling er fortsatt et viktig tema. Siden den andre kandidaten for førstepremien er en kvinne, velger jeg å kjøre kvotering. Vinneren blir derfor:

MARIANNE STOVELAND(t.h):

Marianne har vært der hele veien med blide kommentarer, bildeønsker og forbedringsforslag. Det er derfor med glede jeg overrekk…

NEI VENT NÅ LITT!

Dette er jo tross alt en blogg fra Japan, og japanernes likestillings-situasjon ligner mer på Norge på 50-tallet. Rett skal altså være rett! Vinneren er:

ARE VALEN LUND

Let’s all give him a big hand. Trøstepremie ordnes til deg, Marianne!

Finn Bernhard og De Siste Timene

desember 18, 2007

Den siste skoledagen min på fredag. Etter en kort avslutningsseremoni (etterfulgt av en avslutningsfest), pakker jeg kofferten min og drar til Tokyo neste dag, hvor jeg skal bli fram til 10 januar. Dette bildet fant jeg da jeg søkte på Tokyo på google pictures:

Jeg er veldig spent på hvordan det blir å feire julaften uten familie og nyttårsaften uten venner. Sa jeg uten venner? Da løyv jeg. 22 desember kommer Esmeralda Renée «Minken Fossheim» Wiederfräzcher-Kielesen, og Nina kommer den 29. På nyttårsaften skal vi møte Einar m/ kwinde og HC og ha et helsprøtt moro-maraton. Det blir altså en meget annerledes jule/nyttårsfeiring dette året.
Det at det nå nærmer seg slutten på oppholdet mitt, betyr også (minst) to ting for dere:

Konkurransen:

Konkurransen er snart over, og jeg trekker en vinner neste fredag. Det er altså mindre enn en uke igjen! Fram til det(gjerne etterpå og) håper jeg dere fortsetter med de fabelaktige kommentarene deres! Husk: Jeg kommer til å lese gjennom ALLE kommentarene deres på ALLE postene og lage en gjennomsnittskarakter, så om dere sitter med noen god-ord om en gammel post som dere aldri fikk skrevet ned, kan det være smart å få ut denne uken. Siste frist er førstkommende fredag.

Den andre tingen er innkjøp.

Flere av dere har bedt meg om å se etter diverse produkter. Fint om dere kan sende meg en mail på mrktsbvr-ætt-gmail-dot-com med liste over produkter, gjerne mer spesifikt enn «bukse til ca 1000 kroner». Husk at pengene må være overført før fredag, og legg gjerne med et par 100 ekstra, i tilfelle jeg ikke får plass i kofferten og jeg må sende det hjem med posten. For en prisreferanse på elektronikk, kan dere bruke www.yodobashi.com , valutakalkulator klarer dere selv. Kanskje en brukt truse fra en av de mange automatene på gata kunne vært noe?

Finn Bernhard og Far Vinter

desember 16, 2007

I tillegg til treningsprogrammet, har jeg også gått igang med mitt patenterte søvnprogram som jeg følger slavisk. Programmet, som forsåvidt ligner ganske mye på programmet mitt i Oslo, går ut på å få så lite søvn som mulig på verdens hardeste madrass, og foreløpig må jeg si at det går som en drøm..heheeeeee.

Idag kjørte jeg på med tidenes søndagshvil og sovnet klokken 5 for å så våkne klokken 8, frisk og klar for en ny dag. Den siste uken har det kommet en god del snø, og siden jeg først var oppe, tenkte jeg jeg skulle få tatt noen fine bilder av snølandskapet. Tilfeldigvis var Einar og Martin også oppe, og var hyppe på å ut og ake i puddersnøen. Jeg tok på meg de varmeste klærne jeg gadd å finne fram; parkasen, puma-loafersene og lue, og spaserte ut i det som så ut som en passelig varm vintermorgen i Sapporo. Det var ikke så varmt.

Den første halvtimen lekte jeg «hvor mye snø kan jeg få inn i selve sokken min?» og «hvor kald er denne vinden?»(AKA IKKE ta med deg skjerf eller vanter-leken), og byttet relativt fort ut akeplanene med å bare ta bilder istedet. Vinden roet seg omsider, og Einar og Martin gikk igang med akinga. Ti minutter senere så de sånn ut:

Martin lærte gjennom erfaring at frakken hans tok vare på litt for mye snø og dro inn for å tørke, mens jeg og Einar dro ut på tokt for å finne flere fine akesteder. Vi tenkte begge umiddelbart på den fine bakken bak baseballbanen på skolen. Det vi ikke tenkte på var havet av snø som hadde falt i løpet av natta.

Etter mye sutring, fikk jeg Einar til å gå foran så jeg kunne gå i sporene hans. Da vi hadde kommet oss over havet og bare hadde et par meter igjen til bakken, oppdaget vi at det allerede var tråkket opp en sti litt på siden av der vi hadde vadet oss fram i en halv meter høy snø. Kongelig.

Turen var i det minste verdt det, om bare for dette bildet alene:

Vi hadde én til bakke vi var nødt til å teste før vi kunne gå inn, nemlig den store brøytekanten på toppen av en allerede relativt bratt bakke ned til parken på siden av skolen. Til vår store skuffelse var den fartsregulert:

Tøffe gutter som vi er, brydde vi oss ikke om det, og Einar kastet seg utfor:

Mens jeg stod og stilte inn kameraet for neste hopp, fikk vi publikumere: Tre japanere som også tilfeldigvis hadde akebrett liggende, og det var ikke mange hoppene de skulle se på før de ville være med selv.

De første hoppene gikk ikke så bra:

Men etter hvert ble stilen bedre og bedre:

Einar fikk omsider nok og vi tuslet innover for å tørke sokker, bukser, bluser og blondeunderbukser. En flott start på dagen!

Finn Bernhards Fitness-spesial!

desember 12, 2007


Å, hei! Jeg så dere ikke bak de enorme musklene mine!

I dette innlegget skal jeg prøve å beskrive mitt treningsprogram i Japan, som er et jeg har laget selv. Jeg vil også ta for meg kosthold. Håper dere er klare for en hard økt, folkens!

Selve treningsprogrammet:

Mandag: Koordinasjon, styrke.

Øvelse
: Guitar Hero III.

Instruksjon: Starter oppvarmingen med rolige sanger og bygger opp til Knights of Cydonia og Through The Fire And Flames. På de to sistnevnte sikter jeg på ca 40 x 4000 reps, underarm-curl. Om det begynner å brenne i armen etter de første 200, gjør du det riktig. Fortsett til du er nummen i fingertuppene.
Muskelgruppe: Nedre schlung/øvre schleng.


Tirsdag: Kondisjon.
Øvelse: Hurtig gange i oppoverbakke m/poser.

Instruksjon: Gå i raskt tempo ned til nærmeste matvarebutikk og kjøp det du trenger av mat og drikke. Gå deretter i samme tempo tilbake til skolen. Om bakken blir for tung, passerer det ofte taxier forbi som kan kjøre deg den siste halve kilometeren.

Husk riktige løpesko. Selv bruker jeg disse:

Legg merke til såleformen som er spesielt utformet for rygg-godhet.

Muskelgruppe: Hode, skulder, kne og tå.


Onsdag:
Fri

Øvelse: Intens hjernesmelting.

Instruksjon: Sett 1 x 1 spill i DSen din og kjør en 2 x 40 min økt med Phoenix Wright-intervaller. Strekk ut med 3-4 timer Final Fantasy Tactics A2.

Muskelgruppe: Indre hvilemuskel, hjernen.

Torsdag: Fri

Øvelse: Hjernetrim.

Instruksjon: For å reparere den ukentlige onsdags-skaden, fyller jeg torsdagen opp med 4 x 45 min kanji-pugging. Om jeg fortsatt har energi, prøver jeg å glemme 5-6 sider med lekser.

Muskelgruppe: Kanji-ceps/penn-grep-muskelen.

Fredag: Utholdenhet, mage.

Øvelse: Drikkeøkt, kombinert med opp til 4 taxiturer.

Instruksjon: Innta 4-6 x 0.5 L øl, etterfulgt av rom x cola/White Crunchian. Hvil i taxien i 30 minutter og fortsett deretter i samme stil. Kombinér gjerne med en intens spiseøkt med tabehoudai.

Muskelgruppe: Både strupe-, pub- og fleskemuskelen nyter godt av denne økten.

Lørdag: Fri
Øvelse: Reparasjon, ligge i senga og synes synd på seg selv.

Instruksjoner: Self-explanatory. Strekk gjerne økten ut til 10-15 timer. Jo lenger, jo bedre.

Muskelgruppe: Mage, selv-følelse-muskelen.


Søndag:
Fri
Øvelse: Fotball, japansk versjon.

Instruksjon:

Kosthold

De fleste som har kjent meg en stund vet godt hvor viktig et sunt og variert kosthold er for meg, så jeg skal ikke prate så veldig mye om det, men heller nevne de tre viktigste faktorene som drar meg gjennom treningsprogrammene her.

Vann


Eller «livets baldewand», om du vil. Sørg for å drikke så mye som mulig gjennom en dag; 6 liter er omtrent passe.

Middag


Mandag – søndag: Kylling og ris.

Kosttilskudd

Få i deg så store mengder som mulig av denne vidunderlige drikken. Det at konsistensen er omtrent som et surt oppgulp, gjør det bare enda lettere å få ned igjen.

Foreløpig resultat: Gått ned 10 kilo. No bull.

Forslag til forbedringer er hjertelig velkomne!

site statistics