Finn Bernhard in the South(El Paso og Austin, TX)

Omsider ble vi nødt til å forlate badebassenget, rynkete og relativt uthvilte, klare for timesvis med mer ørken inn mot El Paso. Noen syntes riktignok vi så for glade og uthvilte ut, noe som førte til at vi ble stoppet av Texaspolitiet bare et par timer etter vi forlot Phoenix og ca en time etter jeg overtok rattet. Jeg satt skjelvende i den svette singleten min og så officer D Bagster marsjere opp mot bilen vår. I stedet for å komme på førersiden, valgte han passasjersidevinduet. Da Christoffer, som satt der, spurte om hvorfor vi ble stoppet fikk han klar beskjed:

«Please be quiet sir, I’m not talking to you.»

Åjaha, ja. Han så mot meg:

«You were going a bit too fast back there.»

Jeg hadde kjørt i 85 i 80-sona.

«Where are you guys from?»

«We’re from Norway.»

«Norway, huh? Got your passports?»

Vi finner fram passene og gjør oss klare til å vise. Han ignorerer Chris og Tob og ber meg bli med over i bilen hans.

Undertegnede blir eid i politibilen.

Jeg setter meg i forsetet i bilen hans og denne dialogen utspiller seg:

«You were going a bit too fast back there. Also, you were in the passing lane.»

«Yes. Yes I was.»

«So where did you say you’re from? Germany?»

«Norway.»

«Norway, huh?»

«Yep.»

En kort pause oppstår mens han puncher inn infoen fra førerkortet mitt i politiregisteret.

«So you said you were from Finland?»

«…no, Norway, but because of my name I get that a lot.»

Den nervøse nødvitsen min ble knust av et herlig og kaldt blikk fra politimannen. Nå koser vi oss, dere.

«Ok, I’ll let you off with a warning. Y’all drive safe.»

«You don’t wanna see my passport?»

«(Oppgitt tone)No need for that, sir.»

Neimen så greit da. Jeg setter meg inn i bilen og innser at vi ble stoppet på en bakketopp av en politibil som umulig kunne fått tid til å måle farta vår og må gjennom et ti minutters avhør for å ha kjørt 85 i 80-sona. Mye tydet på at vi hadde krysset enda en state line og nå befant oss i Texas.

Vi kjører videre og kommer oss et par timer nærmere El Paso før vi bestemmer oss for å stoppe og få oss noe mat. En tilfeldig avkjørsel og en tur gjennom tidenes mest stusselige by leder oss til dette stedet:

Med EKSTREMT lave forventninger(dette var det fineste restaurantskiltet i byen) gikk vi inn døra på det lille, røde bygget. Det som møtte oss var som tatt ut av en film: Den venstre siden av restauranten var dekket av pensjonister og en liten gruppe svært harde latinoer på et av bordene,  høyresiden var nesten tom bortsett fra et par cowboyer, helkledde i dongeri og med store hatter og barter, som satt der og spiste middag med familiene sine. På veggene hang det gamle rifler. Tobias observerte den ene cowboyen gi en enkel og streng beskjed til barna sine: «Eat.» Og det beste var at idét vi kommer inn døra, snur så godt som alle seg og ser på oss i et par sekunder før de vender seg tilbake til sitt. Vi var helt klart ikke i Arizona lenger.

Litt satt ut av den varme velkomsten satte vi oss ned ved et bord på høyresiden. Et par minutter senere kommer en servitrise. Hun stiller seg opp og stirrer sløvt på oss.

«Could we have a look at your beer menu please?»

Hun stirrer videre.

«Ehm…we need a second before we can order.»

Hun stirrer fortsatt, sier ingenting.

Så, plutselig, sier hun

«Sorry, I just felt I should make you feel bad for a second. What can I get y’all?»

Dette var første gangen vi ble møtt av noe annet enn generisk service og vi ble umiddelbart forelsket, i både henne og Texas. Vi sjekket kjapt biffmenyen og fant en liten luring på 600 gram til ca 20 dollar(menyen hadde biffer på opp til 2 kilo!). Lett den beste biffen så langt, og jeg stiller meg skeptisk til at New York klarer å by på noe bedre.

Fornøyde og mette gutter!

Vi vurderte å bli i byen og sjekke stemninga på en lokal bar og spurte likegodt servitrisa.

«Nah, you don’t wanna do that.»

«Why? Aren’t tourists welcome there?»

«Nobody’s really welcome there.»

Klar beskjed, sånt liker vi.

Ca fem timer senere har vi klart å komme oss til El Paso, en by som blant annet har huset superstjernen Ricardo Ramirez, og som skulle være kjent for den meksikanske maten. Vi spør matkjenner Christoffer hva han synes om maten på det eneste stedet som var åpent da vi kom fram:

Klikk her for film!

Sultne og slitne dro vi tilbake til hotellet vårt rett nede i gata og fikk oss noen timer søvn før det var på an igjen. Heldigvis var det god stemning i bilen med Sonic Youth i høyttalerne og red bull i hjernen, og vips var vi framme i Austin. Austin skulle vise seg å bli en av de store overraskelsene på turen. Vi ankom byen og forventet en by fylt til randen med nærmest cowboyer, saloons og utendørs barbequesteder på hvert gatehjørne(vi snakker tross alt om en av de større byene i en stat som trykker «don’t mess with Texas» på veiskiltene sine), men istedet møtes vi av Soco-området: En bydel ikke helt ulik Haight/ashbury i San Francisco, med masse bruktbutikker og generelt god stemning. I tillegg hadde vi visst tima oppholdet vårt helt sykt bra, for det var nemlig et hotrod-stevne hele helgen og gutta fylte opp gatene med fantastiske biler og fantastiske stiler.

Sjekk kongen på venstresida!

Sjekk kongen på venstresida!

En av favorittene: The Texas Bullshit Scraper

En av favorittene: The Texas Bullshit Scraper

Disse 50-tallsdamene poserte rundt et par av bilene.

Disse 50-tallsdamene poserte rundt et par av bilene.

Tidenes ratt.

Tidenes ratt.

Og så, favoritten min:

Jeg innså nettopp hvor langt dette innlegget ble og stopper her. Mer Austin i neste post, og beklager den elendige videoløsninga…det skal ikke gjenta seg!

Reklamer
Explore posts in the same categories: 1

11 kommentarer den “Finn Bernhard in the South(El Paso og Austin, TX)”

  1. kal el Says:

    jeg synes det var søtt

  2. Dave Nice Says:

    ACAB! 😉

  3. Nina Says:

    rakk ikke å lese for jeg skal poå jobb, bare så gjennom i to sekunder og merket meg RICARDOOOOOO

    • digginjapan Says:

      Han er så herlig vetu. Håper du har lest nå og er fornøyd med Chris sin reaksjon på bønnestuing:)

  4. David Says:

    Dette var fantastisk. Hyggelige politifolk i Texas, da! Mange kule bil(d)er! Likte godt servitøsen, hun virket som ei kul dame. Noe sier meg at «kongen på venstresida» i realiteten tilhører den ytterste politiske høyre fløy.

    • digginjapan Says:

      Ja, jeg tror det var ganske mange fra den ytterst politiske høyre fløy på plass i Austin. Flere av bilene hadde lasteplana full av feite folk i snekkerbukser med hvit singlet, stor bart og stråhatt. You don’t mess with Texas!

  5. leneli Says:

    Å nei! Du har svart allerede! Jeg har tenkt å skrive siden jeg leste denne fine bloggen. kom et minutt forsent til jobb på grunn av den. Du skrev så bra at jeg måtte rive meg fra maskinen. Da var litt som jeg var der. Du er flink til å skrive dialoger. Gjerne mer av det. Du apropos ekorn, i går var jeg på vill ekornjakt med barnan og jeg fortalte om vennen min i USA som har matet et ekorn helt på ordentlig. De ble misunnelige. Det var urettferdig at ekorna ikke likte de så godt.


  6. […] dritdigg baconsalat til forrett, blæsta jeg en nærmere 600 g New York Strip. Sterk konkurranse til luringen vi fikk i texas, for å si det sånn. The one and […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggere like this: