Finn Bernhard i New York pt II

Søndag:

Skjelvne etter en fantastisk langhelg, bestemte vi oss for å roe oss litt på søndagen. Turen gikk dermed til Prospect Park i Brooklyn, og det ble ikke akkurat mindre digg med rundt 30 grader og sol.

http://farm4.static.flickr.com/3646/3496981832_f59f02febe_b.jpg

Lillian paparazzierer seg.

Lillian paparazzierer seg.

Vi lå i parken og stekte oss til sola gikk ned, noe som ikke tok altfor lang tid siden vi brukte skrekkelig lang tid på å komme oss ut av leiligheten på morgenen. Kveldskosen hadde Christoffer funnet fram tidligere på dagen: En liten jazzklubb på Manhattan. Biff og live jazz  akkompagnerte den eneste hviledagen vi hadde på turen.

Mandag:

Bitt av park-basillen bestemte vi oss for å kline til med enda en park denne dagen, nærmere bestemt Central Park, men før parken hadde vi bestemt oss for å få shoppa litt. Vi dro til Manhattan og stoppet innom et par vinylsjapper før vi traff jækkpåtten: Platebutikken A-1.

Det er ganske vanskelig å forklare gleden jeg kjente da jeg gikk inn i sjappa. Vanligvis, på typisk Råkk & Rolls i Oslo, blir jeg stående og grave i en time før jeg finner et navn jeg har vært på utkikk etter. På A-1 hadde de omtrent 8000 skiver med navn jeg var på utkikk etter, hvor det omtrent var full discography på alle artistene jeg bladde i. Jeg kunne altså gå inn, finne skiltet til artisten og plukke akkurat den plata jeg ville ha og betale. Akkurat som på platekompaniet, bare dette var 25-30 år gamle plater. Altfor sykt.

Vi hadde riktignok ikke så god tid og jeg klarte å begrense meg til 10 album. Sånn passelig fornøyd satte jeg meg i taxi med gutta opp til en tegneseriesjappe, rett ved Central Park. Her fiksa jeg påfyll av Preacher, samt et par andre tegneserier jeg hadde plukka opp på turen.

Hvis det var noen tvil om hvor rått Preacher er, håper jeg dette coveret klarner opp i saken.

Hvis det var noen tvil om hvor rått Preacher er, håper jeg dette coveret klarner opp i saken.

Manhattan Skyline fra Central Park.

Vi fikk et par timer i parken før vi måtte tilbake til programmet vårt. Kate hadde nemlig invitert oss med på pubrunde, noe det ikke går an å si nei til. Første stopp var et noe spesielt sted, nemlig Please Don’t Tell. Dette er en av New Yorks mange hemmelige barer, og måten vi kom inn på var heller interessant: Først måtte vi gå inn på dette gatekjøkkenet:

Inne i hjørnet stod det en telefonkiosk. Her måtte man løfte røret og slå en kode(Kate hadde vært der før og kunne derfor koden). Koden sender deg til telefonen i PDT-baren, hvor du får opplyst hvor lang ventetid det er før du kan komme inn. Vi trengte bare å vente ca et kvarter før vi så veggen bak telefonkiosken åpnet seg og vi kunne komme inn. Rått.

Drinkene de serverte her var noe spesielle, kan du si. Jeg bestilte en med appelsinsyltetøy, aquavit og lys rom og Kate en med et lag eggehvite på toppen. Min var ganske god, mens Tobias sin smakte omtrent som en bøtte fylt med bånnski.

Det ble med den ene drinken før vi betalte den relativt høye regninga og dro videre til neste bar. Her var vi de eneste kundene og fikk spesialbehandling deretter: Tobias fikk lov til å ta med seg en pose tortillas og dip fra corner shopen og spise på disken. Kvelden var allerede i det fuktigste laget da vi forlot stedet og endte opp på en bar som hadde fotoboks. Alltid en god idé.

Bildene leses i japansk stil: Top right to bottom left.

Siden jeg dominerte de første bildene, fikk ikke jeg være med på andre rekka. Jeg klarte likevel å komme meg inn på ett av dem og sperre Christoffer ute:)

Resten av kvelden er tåkete og stopper dermed der. Good stuff.

Tirsdag:

På vei til Other Music, en alternativ platesjappe hvor visstnok to av gutta i Animal Collective hadde jobbet lenge, ramlet vi liksågreit over New Era Flagship Store.

Christoffer og Tobias fortsatte videre. Nuff said.

På kvelden var det nok en gang duket for bytur av episke proporsjoner. Kjersti hadde nemlig bursdag, og etter noen pitchers med øl på et sushi-sted, dro vi videre til Happy Endings; et tidligere «massasje»-sted som var bygd om til et utested. Her var det gratis vodka cranberry mellom 23 og 00. Deilig!

The Crew!

Jippi! Bursdags-muffins!

Lillian da...

Lillian da...

Klokka tikket seg over tolv og ingen av oss hadde planer om å betale for disse vindunderdrinkene, så vi dro videre til Sutra og feiret bursdagsbarn nummer to.

Finn Bernhard, ze twins og bursdagsbarnet Big Jeff.

Finn Bernhard, ze twins og bursdagsbarnet Big Jeff.

Med Tony Touch på platespillerne(han spiller ukentlig her), en relativt tettpakket klubb og altfor mye innabords allerede ble det dansings, drikkings og goodvibes hele natta.

Bra form på gang!

Kool Herc dukket opp her og, sammen med Raheim fra The Furious Five og et par ukjente fjes.

Kool Herc dukket opp her og, sammen med Raheim og et par ukjente fjes.

Katester og Ira.

Katester og Ira.

Ida, Randi og Kate.

Ida, Randi og Kate.

Sterke poses!

Sterke poses!

Jeg og Kate bytter pose.

Jeg og Kate bytter pose.

Kateter, Kool Herc og Monica.

Kateter, Kool Herc og Monica.

I løpet av kvelden kom jeg litt i prat med Raheim fra The Furious Five og han bestemte seg for å lære meg The Bronx Pose. Resultatet ble dette bildet:

Etter han så bildet, sa han

«Yeeeah, that’s what I’m talking about! This guy though(peker på meg)…»

Jeg ble eid.

Da omsider musikken stoppet og stedet stengte, stilte jeg meg i dokøen. Siden det bare var én person foran meg, slo jeg liksågodt av en prat med henne, og da det viste seg at hun var japaner, klinte jeg til med litt japansk. Det endte med en skrekkelig hyggelig samtale med ho og kompisen hennes, og det føltes relativt absurd å stå midt i New York og snakke japansk igjen. Hun hadde visst spilt tidligere på kvelden og, men jeg husker ikke dj-navnet hennes; hvis noen av dere som var der kan hjelpe til her, hadde det vært flott om dere kunne skrive på kommentarfeltet!

Onsdag:

Siste dagen vår i New York måtte jo bli episk, så vi bestemte oss for å dra på The Roots sitt ukentlige arrangement: The Jam. Billettene koster 10 dollar og her stiller gjengen opp med band, blant annet en spinkel, hvit mann som visstnok hadde spilt for Miles Davis og fantastiske ?uestlove på trommer, og har haugevis av gjesteartister med seg som går opp på scenen i tur og orden.

Og da mener jeg haugevis.

Det var minst 10 forskjellige artister oppe, med alt fra rappere til en fiolinist som dro en syk solo til souldamer som helt klart ikke trengte noen mikrofon. Stemninga stod i taket allerede da oppvarmings-DJen la på den første plata. Lufta var grønn og smilene store.

Ira dukker opp og spør om jeg vil være med backstage. Jeg sier jo seff ja og vi ploger oss gjennom alle gjesteartistene som står i kø utenfor dørene der, men blir stoppet ved trappa opp til backstagen; det er visst for fullt. Ira får derimot tak i en forbipasserende mann i caps som jeg måtte treffe. Det var DJ Green Lantern. Vi hilser og småprater litt før jeg og Ira ble kastet ut av backstagen og gikk tilbake til ståplassene våre igjen.

Da nærmere 3 timer har gått og det går mot slutten av kvelden, ropte Malik B(tror det var han iallefall):

«We got a couple of guests here tonight. Here, all the way from Florida, give it up for

Dead Prez

Og sannelig dukker ikke Dead Prez opp og drar Hip Hop. Og så er de ferdige. Én låt. Fantastisk.

Kvelden var ikke over enda. Da konserten var over og folk hadde begynt å trekke ut, fikk Ira meg inn på backstagen. Og der stod igjen og håndhilste på hele gjengen. Jeg ble stående en stund og prate med Baby, en promotør som tidligere hadde vært manageren til Dead Prez(litt usikker på akkurat den biten, men jeg mener det var noe sånt). Så spurte han om jeg ville treffe Dead Prez.

«Yes please.»

Vi flyttet oss over til andre siden av backstagen og jeg fikk håndhilst på hele gjengen.

«Where you from?»

«Norway»

«We just came from there. Where you from in Norway?»

«Kristiansand, but I’m living in Oslo»

De lyser opp.

«Kristiansand?! Shit, I remember that place. That was the first gig(Quarten 2000) we ever had in Norway. It never goes dark there, we were just sitting in a boat all night, drinking. It never goes dark.»

Lættis.

Ira trekker meg bort.

«Do you wanna meet DJ Red Alert

Jeg begynte å bli nummen av dette.

«Yes please.»

Dermed satte jeg, Baby, Ira, Lillian & Monica oss i en taxi og kjørte til Santos. Det var etter stengetid, men Ira fikset brasene og vips så stod jeg der, i samme rom som enda flere folk som hadde formet meg fra ungdomsskolen av:

DJ Red Alert, en av de første DJene i hiphop og regnes som en pioner.

DJ Jazzy Jay, læregutten til Afrikaa Bambaataa.

Danny Dan the Beat Man, har gitt ut funk compilation-serien Dusty Fingers, noen av de første compilation-platene jeg kjøpte på vinyl.

F.v. Finn Bernhard, Ira, Jazzy Jay(foran), DJ Red Alert, Baby og Danny Dan.

Vi ble der inne og kjørte nachspiel til vi blir kastet ut. For en syk kveld.

Og neste dag skulle vi hjem. Til Norge. Til deltidsjobber, husleie og Møllers. Blæ.

Stay tuned for Tokyo-innlegg og en video-spesial!

Reklamer
Explore posts in the same categories: club, New York, Sutra

4 kommentarer den “Finn Bernhard i New York pt II”

  1. H¨vardddd Says:

    Etter part I, hatet jeg deg litt. Nå HATER jeg deg.
    På den gode måten.. Håper du var så drita at du ikke husker noe!!! 😉

  2. Lurevandalen Says:

    Haha, du fikk Norge til å høres sykt stusselig ut der på slutten. Enda godt jeg ikke vet hvem alle semikjendisene er. Da hadde jeg sikkert vært like hatefull som Håvard:D

  3. Ooooooovedavy Says:

    Ting Tar Tiiid men sava du skuffer ikke!

  4. kal el Says:

    jeda jedajeda. æ ska ta dæ med på postmannsruta på grünerløkka en gang æ. så ska du få se på kjendisliste. vi kan bølleringe hos mari boine og heile bunten vetu. som plaster for at du ikke fikk truffet noen kjente kjendiser i usen… jeda.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggere like this: