Finn Bernhard spiser mat og trykker på ting

12959354_10209117425432218_458669990_o

Internett har kommet til Japan for fullt. Til dere som nå loller dere i hjel av dette utsagnet kan jeg informere om at da jeg var her sist, byksa jeg gjennom Akihabara, Asias teknologiske høyborg, med laptopen min anno 2009 (vekt: ca 25 kg)  i  i håp om å klare å plukke opp et åpent trådløst nettverk så jeg kunne få tak i Tobias og Krish (det tok kanskje to timer å finne. True story). Nå er det gratis trådløse nettverk på flyplasser, kaféer, i butikker og love hotels. I tillegg kan man få leid pocket wifi, mobilt bredbånd, noe som gjerne følger med Airbnb-leilighetene her borte.

Det har gjort det å finne fram i Tokyo sykt mye enklere: Man plotter bare inn dit man skal i Google Maps, velger kollektivtransport og får opp reiserute pluss hvor mye man skal betale for billetten.

12947054_10209118636742500_1184331043_o

Sånn her f.eks

Enklere, men ikke nødvendigvis enkelt.

Da jeg stod og sjekket inn på hotellet mitt på japansk tidligere i uka , møtte jeg på ei veldig sliten amerikansk dame som hadde desperat forsøkt å reise rundt til forskjellige severdigheter i byen de siste tre dagene, men måtte til slutt gi opp ettersom taxisjåførene ikke snakket engelsk. Deretter lirte hun av seg en særdeles rasistisk linje som jeg avskriver 72 timer med konstant frustrasjon. Brått husket jeg hvordan mitt første besøk til landet var, og hvor kjipe japanere har en tendens til å være dersom de blir konfrontert med en situasjon de ikke behersker.

Selve banetogene har også forandret seg masse etter internettets inntog. Tidligere stirret japanerne ned i nedverdrigende hentai(NSFW link) eller bare ned i bakken i evig skam for å bevege seg i offentligheten. Dette har heldigvis endret seg til at alle stirrer ned i mobilen sin som normale mennesker.

Det var duket for nok en dag med null planer, og nok et kjent tryne i byen: Kimichi har fått seg dame i Tokyo, og var TILFELDIGVIS i byen.

12959437_10209117437552521_2037804188_o.jpg

1000% rått er akkurat passe rått.

Siden interessen min for duppeditter har økt siden vesentlig siden sist føltes det naturlig å pigge innom en av de mer hardcore synthsjappene i området.

DSC_0042_2.JPG

Jeg var egentlig innstilt på å kjøpe noe greier selv, men den jeg var ute etter var dessverre utsolgt og jeg ble tvunget til å bruke de resterende ledige kiloene i bagasjen min til plater i stedet. Om dere er keene på å høre hvordan en slik synth låter, kan dere sjekke ut Instagram-profilen min for videoklipp (ligger lenke oppe i høyre hjørne på bloggen).

Kim måtte omsider løsrive seg fra knottene og dra for å treffe kvinna, så HC og jeg tok turen til Hakushu, rangert som den beste restauranten i Shibuya, for å teste Kobe-kjøtt for første gang.

DSC_0045_2

Siden jeg nå tross alt hadde vært i Japan i tre dager nå, tok jeg styringa på matbestillingen, og da jeg pekte på  KONNYAKU på grønnsaksmenyen og kokken sa «ehhh, sikker på at du har spist det der før?» kunne jeg forsikre han om at ja, det hadde jeg.

Det hadde jeg ikke, og litt usikker på om jeg har det forsatt. Smakte annen konsistens enn luft. Tjukk luft om du vil.

Kjøttet var der i mot noe heeelt annet. Snakker om smelter-på-tunga-opplegg.

DSC_0047_2

Mens vi ventet på at kjøttet skulle steke ferdig forsynte HC seg av brødskivene som ble lagt ved grillen, dette til kjøkkenets store underholdning. Disse var nemlig det aller siste som skulle spises og ble grillet etter kjøttsaften hadde trukket gjennom dem. Vi fikk nye brødskiver av den humrende gamle damen i bildet over.

DSC_0048_2

Muligens det dyreste jeg har spist i Japan, men hallo: 1500 norske for verdens beste Kobe-kjøtt, sakka mye grønnsaker for to personer PLUSS en rødvinsflaske. Hadde kosta mer på Cafe Sara.

 

Advertisements
Explore posts in the same categories: Tokyo

5 kommentarer den “Finn Bernhard spiser mat og trykker på ting”

  1. Tobias Says:

    Så du feilbestilte ikke på japansk denne gangen og fikk alt på menyen servert slik at du skamfullt måtte forlate stedet mens du mumlet noe om «misunderstanding» til kokken?

    Og det store spørsmålet: har Japan blitt mer digg eller mer japan?

    • digginjapan Says:

      Aaaahahahahahaha, DET hadde jeg glemt/fortrengt! Tar lett på meg skylda for den der, men som trio hadde vi generelt en magisk egenskap til å tiltrekke oss kleine situasjoner, må jeg si.

      Japan har blitt mindre Japan egentlig. Litt vanskelig å forklare, skal prøve å utdype i senere poster.

      • Tobias Says:

        DET er riktig. Jeg og Brenna ble vel omtrent kjeppjaget ut av en sushi-sjappe dagen etter fordi vi ikke spiste opp maten, drakk for mye sake og var utlendinger. Uansett, kult at du har gjenopplivet bloggen!


  2. digginJapan is back! Jeg har innsett at jeg har tolket bloggnavnet som «Digg in Japan»- i den betydning at du er digg når du er i Japan. Eller at du synes det er digg å være der, da. Men du har ment «diggin’ Japan»?

    Uansett, kjempegøy å lese blogginnleggene fine igjen. Og godt å se deg være tilbake i de andre hjemland.

    • digginjapan Says:

      Godt å være tilbake!

      Bloggnavnet kan tolkes på flere måter, og både digg in Japan og diggin’ Japan er riktig. I tillegg er det en referanse til Alphaville-låta «Big in Japan»!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: