Archive for the ‘Nara’ category

Finn Bernhard i Nara (Part II)

mars 26, 2009

Videre inn i parken fant vi hva som foreløpig har vært turens høydepunkt: Todaiji-tempelet. I tillegg til å være det største trebygget i verden inneholder det også den største statuen av Buddha i verden, og veien som ledet opp mot tempelet var fylt av digre statuer av Buddhas voktere, også kalt Nio.

Og så, BOOM, var vi der!

Todaiji, sett fra gårdsplassen.

Todaiji, sett fra gårdsplassen.

Gårdsplassen, sett fra Todaiji.

Gårdsplassen, sett fra Todaiji.

En ekstra heldig statue utenfor tempelet som hadde fått seg en regnfrakk.

En ekstra heldig statue utenfor tempelet som hadde fått seg en regnfrakk.

Detalj på fontenen ute foran tempel-inngangen.

Detalj på fontenen ute foran tempel-inngangen.

Og det var ikke akkurat kjipere inni tempelet heller: Det første som møter deg i døra er den 15 meter høye Buddha-statuen:

Daibatsu, den store Buddha.

Daibatsu, den store Buddha.

Bak i bygget stod flere av vokterne:

Tidenes mest badass belte!

Tidenes mest badass belte!

Tidenes mest badass susp!

Tidenes mest badass susp!

Jeg må si at dette er noe av det råeste jeg noen gang har fått sett, og det er vanskelig å fatte hvordan japanerne var i stand til å bygge noe slikt for 1300 år siden.

Men parken hadde jo selvfølgelig MER å by på. Rett rundt svingen var det rule-lamper så langt øyet kunne se.

Lamps. As in cant get enough of them thar

Lamps. As in "can't get enough of them thar"


Lamper, lamper, lamper.Lamper, lamper, lamper.

Det er en lampefest og alle er inviterte! Overeksponerte sakurablomster inkludert!

Det er en lampefest og alle er inviterte! Overeksponerte sakurablomster inkludert!

Inne i havet av lamper og templer/helligdommer fant jeg også et par statuer:

Og heldigvis  litt engrish på vei hjem:

I liten skrift: even to america at soccer

I liten skrift: "even to america at soccer"

Drit i maten, den suger

Drit i maten, den suger

Alt dette fra én park i en by hvor vi egentlig havnet ved en tilfeldighet. Helt sykt. Neste stopp blir Kyoto og Osaka, stay tuned!

Advertisements

Finn Bernhard is back in Japan! (Nara del I)

mars 24, 2009

Ca 56 uker senere våknet jeg opp på flyet rett før det landet på Narita, den ene flyplassen i Tokyo. Jeg hadde forberedt meg på å treffe Christoffer og Tobias på et usedvanlig bra vis: Jeg hadde ikke avtalt verken tid eller sted, hadde ikke trådløst internett og hadde nesten ikke batteri igjen på PC-en, og kanskje én av de tingene ville vært nok til å kalle oss for idioter.

Det tok omtrent fire timer før jeg klarte å finne et wi-fi-område(og her snakker vi på Tokyo Station, en av de største t-banestasjonene i Tokyo, verdens teknologiske høyborg) i 9. etasje på et kjøpesenter og hooke opp med gutta. Vi spiste en middag i toppen av yodobashi hvor vi, på grunn av en latterlig misforståelse og en kokk uten resonerings-evner, bestilte 6 hovedretter etter middagen og endte opp med å måtte sende dem tilbake og sitte der med tidenes kleineste stemning. En god start, kaller vi det.

Vet dere hvem jeg reiser med forresten? Her har dere et bilde av dem:

Christoffer, her avbildet med en drue-soyasjokolade

Christoffer, her avbildet med en drue-soyasjokolade

Tobias, her avbildet med Ruriusu: Japans svar på Julius.

Tobias, her avbildet med Ruriusu: Japans svar på Julius.

Anyhoo.

Så bar det rett videre med tog til Kyoto. Her betalte vi 900 spenn på Shinkansen for å få lov til å sitte på gulvet i midtgangen mellom to vogner i tre timer. Money’s worth vedu. En kjapp liten overgang fra Kyoto og vips så var vi i Oji hvor hotellet vårt lå. Her hadde vi også forberedt oss i god tid før ankomst og stod på stasjonen uten kart, adresse eller telefonnummer til hotellet.

Heldigvis lå ikke hotellet mer enn et par minutter unna og de ansatte kjente til stedet. De ringte hotellresepsjonen og rett etter dukket hotelleieren opp for å eskortere oss. Hotelleieren er virkelig litt av en type, men han og selve hotellet skal vi komme tilbake til senere når jeg får tatt litt skikkelige bilder av stedet her. Vi bor iallefall i et over 100 år gammelt japansk hus som har blitt bygd om til et hostell, og vi kan bruke stort sett hele huset.

Vi hopper over resten av denne dagen og neste ettersom de stort sett bare bestod av kleinheter og barhistorier og går videre til Nara: Nok en av de teknologiske høyborgene i Japan.

Also available on minidisc.

Also available on minidisc.

Nara var gjengens første kulturelle opplevelse og bestod av en seks timers vandring gjennom en naturpark, tettpakket med…dådyr.

Det fantes visst over 1200 tamme dådyr i parken og vi fant minst 12 000 plakater av dådyr i byen.

Det fantes visst over 1200 tamme dådyr i parken og vi fant minst 12 000 plakater av dådyr i byen.

Overalt i parken stod det selgere og solgte kjeks man kunne mate dådyrene med. Tobias var hypp på å prøve dette og klinte til med en pakke han fikk ha i fred i nøyaktig 3 sekunder. Dådyrene gikk plutselig fra dette:

Aaaaw, så skjønnøøøø!

Aaaaw, så skjønnøøøø!

til dette:

WAAGH, HUMAN BLOOD!

WAAGH, HUMAN BLOOD!

Han endte opp med en stim av dådyr etter seg gjennom halve  parken hvor vi klarte å lure dem over på en japansk barneskoleklasse istedet og vi kunne begynne å virkelig utforske parken. Det meste her er vanskelig å beskrive med ord:

The boys!

The boys!

To vår-yre, unge menn vandrer gjennom parken

To vår-yre, unge menn vandrer gjennom parken

De fleste bildene kan du trykke på for å se i fullscreen, og jeg anbefaler dere virkelig å gjøre det. FOR et sted!

Resten av parken skal jeg få slengt ut bilder av etter dagens aktiviteter, men jeg kan si det sånn at det var om mulig enda villere der. Velkommen tilbake til digginjapan, jeg har savnet dere!