Archive for the ‘oktober’ category

Dekakeyoo 4: The Reckoning

oktober 29, 2007

Siden alle er så nysgjerrige på diktet, starter jeg min helge-update med Alberts vinnerverk:

Finn, Finn Bollekinn av Albert Rippel
>
>Finn lager blog
>han driver ikke med jogg
>
>Finn snakker språk
>uten å lage bråk
>
>Finn er mann
>han kan gå på vann
>
>Finn er barsk
>veldig pen og veldig rask
>
>Finn er Finn
>han gir meg vinn!

There you have it. «For enkelt», sier dere kanskje. Columbi Egg, sier jeg!

Så var det helga, da. Fredag hadde jeg egentlig tenkt meg ut alene på byen, men da plutselig HC og Bjarte hadde tenkt seg ut omtrent samtidig som meg, bestilte vi en taxi og dro sammen inn til Susukino. Bjarte dro direkte til ‘kiosken*», puben som jeg nevnte i mine første bytur-updates, mens jeg og HC satte oss på en stille og rolig bar og drakk livets drikk:

(rom & Cola)

Etter et par drinker, dro vi for å møte Bjarte på «kiosken*», og da vi ankom stedet var det allerede god stemning på gang. HC og Bjarte presenterte meg for grillfest-vennene sine som viste seg å være en skrekkelig hyggelig gjeng:

Den hyggeligste var kanskje Shou-san, en kineser som snakket flytende japansk og jobbet 12 timer om dagen med én fridag annenhver uke. Han er på dette stedet så godt som hver kveld, og skulle bruke den neste fridagen sin på å jobbe her. Go figure!

Jeg og HC ble sittende og prate med han mesteparten av tiden vi var her, mens Bjarte fant seg en eldre herremann i dress i baren han kunne prate med.

Det er jo for galt å bli værende på samme, kjente stedet hele kvelden med det enorme utvalget av ukjente barer i Susukino, så vi bestemte oss etter hvert å forflytte oss til et av de andre stamstedene med et flott og sofistikert navn:

Her hadde de alt man kunne ønske seg av kveldens læskedrik-sorter, noe som kom godt med for den opplagte gjengen vi var.

HC hadde dessverre ikke så mye erfaring med denne læskedrikken, og hadde med seg en skje med samarin som han blandet ut i et lite glass vann som han påstod var «mye bedre enn det hersens ildvannet dere drikker.»

På vei til neste sted etter 500 bar, kom vi over noe som så nesten for bra ut til å være sant: En Baseball Batting Arena, et sted hvor man står og spiller baseball i små bokser foran en ballkanon, som var oppe klokka ett på natta på en fredag.

Vi grep sjansen og fikk kommet oss inn i boksen. Det eneste problemet var at ingen av oss hadde noensinne spilt baseball før, og vi gikk rett på middels-nivå, hvor ballene ble skutt ut mot deg i omtrent 100 km/t. Det resulterte selvfølgelig i omtrent 4/60 treff, samlet på alle. Men moro var det.

Å finne nye barer er ikke alltid like lett. Flere bygninger er fyllt opp av kun Maid-cafés**, og etter flere mislykkede forsøk, dro vi på Booty Bar istedet. Det vi ikke var helt forberedt på var at et amerikansk marinefartøy hadde lagt til havn i Sapporo, og i hele byen, spesielt på Booty Bar, flommet det over av høylytte, amerikanske marinesoldater(heter det det?) i full matrosdress som skrek «heyyy what’s your name??? Konbanwa!!!!(god kveld)» til absolutt alle japanerne de så. Vi valgte derfor et annet sted: En liten, hyggelig Yakitori-restaurant, hvor vi spiste og drakk litt. Etter maten var vi relativt slitne, og bestemte oss for å dra tilbake til skolen. Good times, good times.

*: Stedet heter ikke «Kiosken» egentlig og er heller ikke en kiosk, men det japanske navnet på stedet ligner litt på ordet «kiosken.» Yep.

**Kaféer hvor man betaler (mye) for å sitte ved samme bord som ei dritfin dame og prate med henne. Dette finnes også for kvinner og for eldre menn(med eldre maids). Disse kaféene er OVERALT i Japan.

Reklamer

SAFT SUSE! VINNEREN ER KÅRET!

oktober 28, 2007

Først vil jeg bare takke alle som har sendt inn til konkurransen, og jeg håper dere vil jobbe enda hardere for å vinne den store premien til jul.

Så var det vinneren da. Jeg fikk mange kreative svar på det siste spørsmålet, men det var få som i det hele tatt var i nærheten så rørende som vinnerens. I formen av et dikt benyttet personen alle verdens skitne smisketeknikker, og juryen kunne ikke gjøre annet enn å gi etter. Ladies and gentlemen, I present to you….the winner:

ALBERT ANDRÉ RIPPEL!

Gratulerer så masse, Albert! Send meg adressen din på samme mail, så sender jeg deg en moroeske i posten førstkommende uke:)

Boring times call for boring measures

oktober 25, 2007

Som dere kanskje har skjønt, har det ikke skjedd så veldig mye de siste dagene her. Bortsett fra litt besøk i timene og mislykkede shoppingturer, har det stort sett bare gått i skole og lekser. Ved hjelp kjedsomhetsvakuumet som oppstod og en eks-bartebærer, Bjarte, fant vi ut at vi skulle ha en skjeggsparing-konkurranse. Reglene var enkle; førstemann som barberer bort skjegget før konkurransens slutt, 1 desember, må gå inn på nærmeste frisørsalong og bestille «det som er aller mest in akkurat nå.» For de som ikke vet hva det innebærer:

HC misforstod hva som skulle spares, og vi fikk ikke stoppet han før to timer etter siste barbering. Han rakk alikevel å komme godt igang:

Jeg tenkte først at dette kom til å bli enkelt, men allerede etter en uke føles det, selv med min nærmest ikke-eksisterende skjeggvekst, skrekkelig ubehagelig. Straffen for regelbrudd, derimot, er uaktuell. Forbered dere på noen skikkelige kleine bilder av meg fram mot begynnelsen av desember. ’nuff said.

Jeg kan ikke shoppe.

oktober 23, 2007

I forgårs lagde jeg et budsjett med utgiftene mine foreløpig i Japan og fant ut at jeg har sykt mye å gå på. Derfor bestemte jeg meg idag for å dra inn til Sapporo og kjøpe et eller annet jeg har lyst på, bare fordi jeg kunne. Jeg tok banen inn til Sapporo Station og kom meg opp til Yodobashi, en butikk de fleste av dere bør kjenne til nå;)

Jeg har fortalt i en tidligere post hvor sykt det er å være inne på Yodobashi. Det dere ikke vet er at bråket har bare eskalert, fra Totalkaos til Hvainnikåddaerdetsomskjeregentlig. Ok, dere ser alle plakatene i vinduene på bildet over? Dette er tettskrevne lister over produkter de har tilbud på, alt i samme butikk. De fleste skjønner at når de har en milliard forskjellige av disse plakatene på fronten(og over HELE butikken), blir det for mye til at man klarer å få noe ut av dem i det hele tatt. Hva gjør man da, når de allerede har minst én person i hver avdeling som står og prater kontinuerlig over intercomen om den syke prisen på negleklippere denne uka, samtidig som de viser forskjellige reklamefilmer på alle tvene de har i den 800 m2 store tvavdelingen sin?

Selvfølgelig. I hver etasje stod det 2-3 selgere på hver sin pall, omringet av en borg av produktet de solgte, og skrek inn i megafonen: «OMG DETTE HER ER HELT SYKT BILLIG HALLO VELKOMMEN TIL BUTIKKEN VÅR HVORFOR HAR DU IKKE KJØPT MINST TO AV DETTE PRODUKTET HALLO HALLO HØRER DU PÅ MEG» osv. Dette gjorde det å finne noe å kjøpe mye lettere.

Siden familien Karlsen koser seg med TVen og spillkonsollene mine og jeg er strandet med bare pcen og Nintendo DS, bestemte jeg meg for å finne et nytt pc-spill. Pc-avdelinga på Yodobashi, den 4 etasjers høye elektronikkhøyborgen i moderne tid, var godt utstyrt, og man kunne, blant annet, finne klassikere som dette:

Og dette:

Det er også verdt å merke seg at Hentai(japansk tegnefilm-porno)-avdelingen var kanskje 5 ganger større enn spillavdelingen for PC.

Da jeg forlot Yodobashi to timer senere, svett og god, oppdaget jeg at jeg ikke hadde noen nye produkter med meg ut. Dette syntes jeg var rart og dro derfor ut i Sapporo for å finne Bic Kamera, som er nogenlunde det samme som Yodobashi, og se om de hadde noe fint der, men etter en time der, fant jeg fortsatt ikke noe å kjøpe. De fleste som kjenner meg vil vel tro at disse kjøpesentrene er alt jeg kunne ønske meg i livet. Og det er det jo. HVORFOR har jeg da ikke kjøpt noe der enda?

Billett Merket: Bekymret storforbruker22

Good Times at Tokai Daigaku High

oktober 20, 2007

Nå løy jeg allerede i overskriften. Denne uken har vi hatt de første kapittelprøvene; kapittel 1-3 grammatikk på onsdag og kapittel 1-3 kanji på torsdag, så mesteparten av tiden min har jeg brukt til å lese. Merker jeg må jobbe litt hardere med lesekanjiene, for å si det sånn. Fredagstimene med kanji var en deilig avslutning på en travel skoleuke, hvor Hiromi-sensei forklarte spørsmålene vi hadde om grammatikkpunkter med tegninger av drap og konspirasjoner.

For at ikke alt skulle bli skole og elendighet, var jeg ganske sugen på å komme meg ut fra dormen fredag kveld, og klarte å dra med meg en hyggelig gjeng, bestående av Martin, Aimée, Pia og Yuta-san, ut på en av klubbene vi foreløpig ikke hadde prøvd: Precious Hall. Det må jeg si var en meget hyggelig opplevelse. To DJs med navnet Daishi Dance spilte hele kvelden, og selv om det egentlig bare var de første 20 minuttene av settet som var virkelig bra og det resten av tiden gikk i piano-house, koste jeg meg skikkelig. Dessverre var det ikke lov med bilder inne på stedet, så det blir en noe redusert bilde-update fra denne byturen. Gomennasai.

Vi danset fra oss og dro, med fyr i fletta, videre til Booty Bar, hvor vi tok et pust i bakken med drinker og rolig soul i loungen i andreetasjen. Bra opplegg. Etter dette fikk vi presset alle fem inn i samme taxi og kom oss hjem i fire-tiden.

Ekskursjon + den største bildeupdaten noensinne!

oktober 16, 2007

Gårsdagens ekskursjon startet allerede klokken 8 på morgenen. Skolen hadde leid en tourbuss til oss, og i tour-pakka fikk vi også med en guide som, siden engelsken hennes «ikke var noe særlig på morgenen og det er så vanskelig uansett», valgte å snakke japansk i nogenlunde samme stil som foredragsholderen i «yamato kotoba»: sykt raskt og skrekkelig innvikla. Japansk med ca 10% gloser vi i det hele tatt har hørt før er så enkelt atte. Bortsett fra under det kjappe stoppet vi hadde underveis for å ta et turist-foto og kjøpe drikke, tok ho ikke en eneste pause.

Etter halvannen time med interessant informasjon om…noe, ankom vi første stopp: Kyougokuchou Fukidashi Kouen; en park hvor den smeltede isen fra toppen av Youtei-san(tror jeg det var), et av Japans høyeste fjell, ender opp. Alle fikk beskjed på forhånd om å ta med seg en tom drikkeflaske for å smake på dette vannet. Det smakte helt okei, og den ekstra lille slanten av cola som lå igjen i flaska mi var akkurat det det trengte.

Naturen her var helt fantastisk. Jeg lar bildene tale for seg selv.

Opp en liten trapp herfra, stod det massevis av små steinstatuer langs veien. Ifølge Hiromi sensei, var dette guder som symboliserte forskjellige problemstillinger, og valgte statue å be til deretter.

Vi knipset så mange bilder vi klarte på den korte timen vi hadde her, og satte kursen mot neste sted; en restaurant med utsikt mot havet og Youtei-san. Her fikk vi gratis lunsj: Tonkatsu(en fritert svine-sak) med ris og en eller annen suppe jeg har glemt navnet på. Jeg syntes det smakte helt greit, men lærerne var helt i ekstase. Noe som var litt sprøtt var sausen vi fikk med. Den smakte nemlig veldig likt lakris, og for dere som har lest HCs blogg-innlegg hvor Yuta og Aya fikk smake lakris for første gang , syntes vi det var rart at de fleste japanere liker denne sausen.

Etter maten var det foto-tid:

Så kom det jeg hadde gledet meg aller mest til, nemlig vulkan-besøket. Vulkanen hadde sist utbrudd i 2000, og vi ble fulgt oppover langs en ødelagt asfaltvei hvor guiden for dette området pekte og forklarte hvordan lavaen hadde fått asfalten til å krympe. Ganske skumle greier. Det var ganske vanskelig å forstå hva guiden sa, så vi er alle litt usikre på hva som faktisk var vulkanen, ettersom det var flere rykende krater på området.

Siste severdighet var en taubane-tur opp på toppen av et fjell hvor vi hadde uendelig pen utsikt. Her er det også ganske unødvendig å si så mye.

Etter dette, satte vi kursen hjemover, men hadde et kjapt stopp først. Her fikk vi nemlig prøve en Onsen, en av de japanske varme kildene. Først var jeg litt stressa fordi jeg ikke hadde med meg noe håndkle, men jeg hadde jo helt glemt hvilket land jeg var i, og selvfølgelig hadde de en håndkle-automat på siden av kilden.

Turen hjem var lang og kjedelig, så den gidder jeg ikke skrive om. Istedet får dere et par fine Engrish-bilder:

PS: Naturbildene ligger i full størrelse på Flickr-kontoen min(link i høyre marg).

Dekakeyoo 3: Resurrection

oktober 15, 2007

Nok en helg, nok en dekakeyoo-update. Vorset ble en merkelig reise inn i japansk MTV hvor vi, blant annet, fikk med oss en musikkvideo med to wrestlere i kjeksmasker som banket hverandre opp, etterfulgt av at vokalisten i bandet tok på seg et par med kringle-øreklokker. Ikke noe å si på det.

Da vi endelig kom oss avgårde, gikk turen til BishBash, et nomihoudai/tabehoudai-sted Yuta likte meget godt. Det viste seg at vi også hadde vært her før, nemlig på den fryktelige K-dagen(karaoke-dagen), og det ble et hyggelig gjensyn med 2600 yen(130 kroner ca) for to timer med «drikk/spis så mye du vil.»

Jentene og Martin tok kvelden allerede etter første to-timers-økt var ferdig på BishBash, men Espen, Yuta og jeg var ikke helt ferdige, så vi fortsatte ut i Susukinos gater for å finne neste sted. Tilfeldigvis lå 500 Bar, en av barene vi var innom på første rundtur i Sapporo, ikke så langt fra der vi var. Drinker til 25 kroner er ikke å forakte, så vi satte oss ned her en stund og beundret utsikten: Ei dame som hadde spydd på seg og vennene hennes som lo av henne og prøvde å få stablet henne på beina. (Jeg har dessverre ikke noe bilde av det)

Espen ble hypp på å finne et diskotek, og merkelig nok er det, på tross av det enorme antallet barer i Susukino, nesten ingen diskoteker her. Etter litt prøving og feiling, endte vi opp på Booty Bar. Jeg, Bjarte og HC prøvde dette stedet tidligere, men da var det stort sett bare hiphop-gangstere på dansegulvet og musikken gikk fra Mariah Carey til *noe annet kjedelig*. Denne gangen derimot, var det mye hyggeligere. Eieren av stedet, en franskmann, hadde bestemt seg for å spille plater, og det gikk mye i Gap Band, Brothers Johnson o.l. I tillegg fant vi ut at det var en lounge i andreetasjen, med svære sofaer, stor bar og lite folk. Her ble vi til stedet stengte, som var omkring klokken fire.

Gøtta båjs var ikke helt klare for å legge oss enda, så vi rotet litt rundt i Susukino for å finne et eller annet som fortsatt var åpent. Bare på grunn av navnet, testet vi «Rad Brothers», men ettersom stedet var brunere enn *brun gjenstand*, bestemte vi oss heller for å ta turen hjem. Vi virret inn klokken fem og ble sittende og ta en siste pils og se på soloppgangen. Sykt lenge siden jeg har sett en soloppgang.

Resten av helga ble gjennomført i klassisk futsukayoii-stil: I senga med en halvannenliter Cola og chips, og masse tv-serier på pcen.