Archive for the ‘Sapporo’ category

Finn Bernhard og Sapporo 2016 del I

april 9, 2016

DSC_0064_2.JPG

Dagen før jeg skulle ta banen til flyplassen merket jeg meg hvor det fantes minibanker på Ebisu-stasjonen, og beregnet en ekstra halvtimes reisetid på å få tatt ut penger og komme meg til riktig spor.

Det viste seg å være alt for liten tid.

Man kan kun benytte utenlandske bankkort på 7/11, nemlig, og derfor hjalp det skrekkelig lite at stasjonen fløyt over av minibanker. Etter å ha kavet rundt i nærområdet til stasjonen for å finne minibanker med tre kofferter på slep, brukte jeg de siste myntene jeg hadde på å komme meg til Shinjuku-stasjonen i håp om å finne en minibank der. Ca 30 minutter senere fant jeg endelig en, men nå hadde jeg bare 50 minutter på å komme meg til Narita. Skjoldet man etter hvert setter opp i Japan, det som verner deg mot den konstante strømmen av mennesker, 5-sekunders jingles på uendelig repeat og de blinkende lysene overalt, var svekket, og jeg stressa. Skikkelig.

På Nippori station forklarte jeg situasjonen min til dama i billettluka til Skyliner-togene, og hun tegnet opp en alternativ rute for meg som sparte meg for ca 15 minutter reisetid med bare én overgang. Den presterte jeg selvfølgelig å bomme på, og plutselig befant jeg meg langt ute på landet uten noen sjanse til å rekke flyet.

Når omsider pulsen senket seg litt, svei jeg av en sur hundrelapp på mobildata og kjøpte meg en billett til en senere avgang som heldigvis ikke var alt for sein.

En lang dag med reising og en dyr hotellfrokost senere var HC og jeg i Sapporo og på vei til Hokkaido Tokai Daigaku, universitetet hvor vi studerte for ni år siden. Det ble en nostalgisk togtur hvor hvert annonserte stopp fikk det til å kile i magen.

DSC_0061_3

Stoppet vårt.

Og så var vi der. Gåsehud.

DSC_0062_2.JPG

DSC_0065_2
Samtalen stoppet opp. Lukten av de plastinnpakkede madrassene vi passerte på vei opp trappa til dormen vår druknet hjernen i minner.

DSC_0063_2

Hit, men ikke lenger.

Dessverre var dormen stengt da de avventet nye studenter for vårsemesteret, og vi fikk ikke lov å komme inn og ta en titt. Det de der i mot kunne var å gi oss telefonnummeret til Hiromi-sensei, en av de to lærerne vi hadde på japansk-kurset vårt. Et par raske tekstmeldinger senere(både HC og jeg var litt for både flaue og nervøse til å ta det på japansk) hadde vi satt opp en kaffe-date neste dag.

DSC_0001.JPG

På vei tilbake til byen stakk vi innom Hard Off: Det kanskje aller kuleste stedet i byen for å shoppe bøker, skiver, klær, brukt elektronikk, og samtidig stedet med den aller aller verste jinglen . Sjekk videoen under og prøv å forestille deg en ti-timers arbeidsdag med den der på anlegget. I tjue år.

 

 

Finn Bernhard har kåret en vinner!

desember 21, 2007

Jess, da var det altså på tide å kåre en vinner til den store Digginjapan-konkurransen. Det å velge en vinner viste seg at skulle bli skrekkelig vanskelig, og jeg endte opp med å tegne opp et skjema på et A2-ark hvor jeg rangerte hvert enkelt innlegg fra hver person fra 1-5 og regnet ut et gjennomsnitt. Til slutt satt jeg igjen med to navn. Begge personene har utmerket seg med et særdeles høyt nivå på hvert eneste innlegg og har, gjennom spørsmål og forslag, bidratt til å gjøre bloggen min bedre enn den var da jeg startet i september. Jeg ble til slutt nødt å bestemme meg for en vinner, og valget falt da på:

Wait for it

ARE VALEN LUND

Are har, som sagt, hele veien klart å oppredtholde en høy kvalitet på kommentarene sine og stikker derfo….

Vent nå.

Vi lever i år 2007 og likestilling er fortsatt et viktig tema. Siden den andre kandidaten for førstepremien er en kvinne, velger jeg å kjøre kvotering. Vinneren blir derfor:

MARIANNE STOVELAND(t.h):

Marianne har vært der hele veien med blide kommentarer, bildeønsker og forbedringsforslag. Det er derfor med glede jeg overrekk…

NEI VENT NÅ LITT!

Dette er jo tross alt en blogg fra Japan, og japanernes likestillings-situasjon ligner mer på Norge på 50-tallet. Rett skal altså være rett! Vinneren er:

ARE VALEN LUND

Let’s all give him a big hand. Trøstepremie ordnes til deg, Marianne!

Finn Bernhard og De Siste Timene

desember 18, 2007

Den siste skoledagen min på fredag. Etter en kort avslutningsseremoni (etterfulgt av en avslutningsfest), pakker jeg kofferten min og drar til Tokyo neste dag, hvor jeg skal bli fram til 10 januar. Dette bildet fant jeg da jeg søkte på Tokyo på google pictures:

Jeg er veldig spent på hvordan det blir å feire julaften uten familie og nyttårsaften uten venner. Sa jeg uten venner? Da løyv jeg. 22 desember kommer Esmeralda Renée «Minken Fossheim» Wiederfräzcher-Kielesen, og Nina kommer den 29. På nyttårsaften skal vi møte Einar m/ kwinde og HC og ha et helsprøtt moro-maraton. Det blir altså en meget annerledes jule/nyttårsfeiring dette året.
Det at det nå nærmer seg slutten på oppholdet mitt, betyr også (minst) to ting for dere:

Konkurransen:

Konkurransen er snart over, og jeg trekker en vinner neste fredag. Det er altså mindre enn en uke igjen! Fram til det(gjerne etterpå og) håper jeg dere fortsetter med de fabelaktige kommentarene deres! Husk: Jeg kommer til å lese gjennom ALLE kommentarene deres på ALLE postene og lage en gjennomsnittskarakter, så om dere sitter med noen god-ord om en gammel post som dere aldri fikk skrevet ned, kan det være smart å få ut denne uken. Siste frist er førstkommende fredag.

Den andre tingen er innkjøp.

Flere av dere har bedt meg om å se etter diverse produkter. Fint om dere kan sende meg en mail på mrktsbvr-ætt-gmail-dot-com med liste over produkter, gjerne mer spesifikt enn «bukse til ca 1000 kroner». Husk at pengene må være overført før fredag, og legg gjerne med et par 100 ekstra, i tilfelle jeg ikke får plass i kofferten og jeg må sende det hjem med posten. For en prisreferanse på elektronikk, kan dere bruke www.yodobashi.com , valutakalkulator klarer dere selv. Kanskje en brukt truse fra en av de mange automatene på gata kunne vært noe?

Finn Bernhard og Far Vinter

desember 16, 2007

I tillegg til treningsprogrammet, har jeg også gått igang med mitt patenterte søvnprogram som jeg følger slavisk. Programmet, som forsåvidt ligner ganske mye på programmet mitt i Oslo, går ut på å få så lite søvn som mulig på verdens hardeste madrass, og foreløpig må jeg si at det går som en drøm..heheeeeee.

Idag kjørte jeg på med tidenes søndagshvil og sovnet klokken 5 for å så våkne klokken 8, frisk og klar for en ny dag. Den siste uken har det kommet en god del snø, og siden jeg først var oppe, tenkte jeg jeg skulle få tatt noen fine bilder av snølandskapet. Tilfeldigvis var Einar og Martin også oppe, og var hyppe på å ut og ake i puddersnøen. Jeg tok på meg de varmeste klærne jeg gadd å finne fram; parkasen, puma-loafersene og lue, og spaserte ut i det som så ut som en passelig varm vintermorgen i Sapporo. Det var ikke så varmt.

Den første halvtimen lekte jeg «hvor mye snø kan jeg få inn i selve sokken min?» og «hvor kald er denne vinden?»(AKA IKKE ta med deg skjerf eller vanter-leken), og byttet relativt fort ut akeplanene med å bare ta bilder istedet. Vinden roet seg omsider, og Einar og Martin gikk igang med akinga. Ti minutter senere så de sånn ut:

Martin lærte gjennom erfaring at frakken hans tok vare på litt for mye snø og dro inn for å tørke, mens jeg og Einar dro ut på tokt for å finne flere fine akesteder. Vi tenkte begge umiddelbart på den fine bakken bak baseballbanen på skolen. Det vi ikke tenkte på var havet av snø som hadde falt i løpet av natta.

Etter mye sutring, fikk jeg Einar til å gå foran så jeg kunne gå i sporene hans. Da vi hadde kommet oss over havet og bare hadde et par meter igjen til bakken, oppdaget vi at det allerede var tråkket opp en sti litt på siden av der vi hadde vadet oss fram i en halv meter høy snø. Kongelig.

Turen var i det minste verdt det, om bare for dette bildet alene:

Vi hadde én til bakke vi var nødt til å teste før vi kunne gå inn, nemlig den store brøytekanten på toppen av en allerede relativt bratt bakke ned til parken på siden av skolen. Til vår store skuffelse var den fartsregulert:

Tøffe gutter som vi er, brydde vi oss ikke om det, og Einar kastet seg utfor:

Mens jeg stod og stilte inn kameraet for neste hopp, fikk vi publikumere: Tre japanere som også tilfeldigvis hadde akebrett liggende, og det var ikke mange hoppene de skulle se på før de ville være med selv.

De første hoppene gikk ikke så bra:

Men etter hvert ble stilen bedre og bedre:

Einar fikk omsider nok og vi tuslet innover for å tørke sokker, bukser, bluser og blondeunderbukser. En flott start på dagen!

Finn Bernhards Fitness-spesial!

desember 12, 2007


Å, hei! Jeg så dere ikke bak de enorme musklene mine!

I dette innlegget skal jeg prøve å beskrive mitt treningsprogram i Japan, som er et jeg har laget selv. Jeg vil også ta for meg kosthold. Håper dere er klare for en hard økt, folkens!

Selve treningsprogrammet:

Mandag: Koordinasjon, styrke.

Øvelse
: Guitar Hero III.

Instruksjon: Starter oppvarmingen med rolige sanger og bygger opp til Knights of Cydonia og Through The Fire And Flames. På de to sistnevnte sikter jeg på ca 40 x 4000 reps, underarm-curl. Om det begynner å brenne i armen etter de første 200, gjør du det riktig. Fortsett til du er nummen i fingertuppene.
Muskelgruppe: Nedre schlung/øvre schleng.


Tirsdag: Kondisjon.
Øvelse: Hurtig gange i oppoverbakke m/poser.

Instruksjon: Gå i raskt tempo ned til nærmeste matvarebutikk og kjøp det du trenger av mat og drikke. Gå deretter i samme tempo tilbake til skolen. Om bakken blir for tung, passerer det ofte taxier forbi som kan kjøre deg den siste halve kilometeren.

Husk riktige løpesko. Selv bruker jeg disse:

Legg merke til såleformen som er spesielt utformet for rygg-godhet.

Muskelgruppe: Hode, skulder, kne og tå.


Onsdag:
Fri

Øvelse: Intens hjernesmelting.

Instruksjon: Sett 1 x 1 spill i DSen din og kjør en 2 x 40 min økt med Phoenix Wright-intervaller. Strekk ut med 3-4 timer Final Fantasy Tactics A2.

Muskelgruppe: Indre hvilemuskel, hjernen.

Torsdag: Fri

Øvelse: Hjernetrim.

Instruksjon: For å reparere den ukentlige onsdags-skaden, fyller jeg torsdagen opp med 4 x 45 min kanji-pugging. Om jeg fortsatt har energi, prøver jeg å glemme 5-6 sider med lekser.

Muskelgruppe: Kanji-ceps/penn-grep-muskelen.

Fredag: Utholdenhet, mage.

Øvelse: Drikkeøkt, kombinert med opp til 4 taxiturer.

Instruksjon: Innta 4-6 x 0.5 L øl, etterfulgt av rom x cola/White Crunchian. Hvil i taxien i 30 minutter og fortsett deretter i samme stil. Kombinér gjerne med en intens spiseøkt med tabehoudai.

Muskelgruppe: Både strupe-, pub- og fleskemuskelen nyter godt av denne økten.

Lørdag: Fri
Øvelse: Reparasjon, ligge i senga og synes synd på seg selv.

Instruksjoner: Self-explanatory. Strekk gjerne økten ut til 10-15 timer. Jo lenger, jo bedre.

Muskelgruppe: Mage, selv-følelse-muskelen.


Søndag:
Fri
Øvelse: Fotball, japansk versjon.

Instruksjon:

Kosthold

De fleste som har kjent meg en stund vet godt hvor viktig et sunt og variert kosthold er for meg, så jeg skal ikke prate så veldig mye om det, men heller nevne de tre viktigste faktorene som drar meg gjennom treningsprogrammene her.

Vann


Eller «livets baldewand», om du vil. Sørg for å drikke så mye som mulig gjennom en dag; 6 liter er omtrent passe.

Middag


Mandag – søndag: Kylling og ris.

Kosttilskudd

Få i deg så store mengder som mulig av denne vidunderlige drikken. Det at konsistensen er omtrent som et surt oppgulp, gjør det bare enda lettere å få ned igjen.

Foreløpig resultat: Gått ned 10 kilo. No bull.

Forslag til forbedringer er hjertelig velkomne!

site statistics

Finn Bernhard og Trøkken: En historie om det å få Trøkken.

desember 9, 2007

Jeg har de siste dagene jobbet hardt for å komme meg inn i en skikkelig døgnrytme og har derfor lagt meg rundt klokka tolv kveld. Søvnresultatene har vært varierende, for å si det sånn: Noen netter sover jeg 14 timer, mens andre, sånn som i dag morges, sover jeg 5 timer og våkner klokka fem. Siden jeg ikke klarte å sovne igjen, bestemte jeg meg for å stå opp og prøve å snappe noen fine bilder av soloppgangen. Jeg fikk på meg lue, skjerf og parkasen,tok med meg kameraet og ruslet fornøyd ut døra på dormen, klar for å knipse flotte bilder til bloggen.

Det tok ikke mer enn et kvarter før jeg fikk første trøkken: Det var overskyet, og soloppgangen som jeg tidligere har fått på film når den bader fjellene i rosa, oransje og gull, så nå sånn ut:

For at ikke morgenen min skulle være fullstendig bortkastet, diltet jeg rundt på skoleområdet og knipset litt bilder. Dette er skolen vår, sett bakfra:

Som dere kanskje skjønner når det bare er ett bilde over her, fant jeg ikke noe særlig å ta bilde av. Magen hadde begynt å romle, så jeg gav opp mitt håpløse fototokt og gikk tilbake til dormen. Da kom trøkk nr 2: Jeg hadde selvfølgelig glemt å ta med meg nøkkelen til dormen. Klokka foran skolen viste 06:15 og jeg følte at jeg ikke kunne ringe på noen av de sovende slabbedaskene i klassen min så sykelig tidlig, så jeg plukket opp fotoidéen igjen og gikk meg en tur i nærområdet for å finne noe flott. Nærområdet ble fort til en tur rundt hele Minami-sawa omtrent, og jeg stoppet opp etter to timer for å drikke en kaffe i en park. Her fikk jeg og tatt et par bilder.

Klokken ni var jeg tilbake på skoleområdet igjen. Jeg ringte på til Einar og fikk kommet meg opp på rommet mitt igjen…bare for å sovne og våkne igjen klokken 17. Døgnrytmen min er herved fullstendig ødelagt igjen. Sees på msn klokka 05:30!

PS: Til dere som ikke klarte å se barnekoret på barneskole-innlegget mitt, kan prøve denne linken. Har uploada den på nytt.


Finn Bernhard og Det Siste Hinder

desember 6, 2007

Igår hadde vi vår siste obligatoriske framføring på Hokkaido Tokai Daigaku. Og godt er det, for det var en av de kleinere.

Siden vi begynte her har vi hver onsdag framført hver vår 1-minutts-tale om et tema som ble satt uka før, f.eks. «min favorittrestaurant», «planene mine i juleferien» og «min favorittfilm». Det Siste Hinder var at vi skulle forlenge en av disse talene til en 3-minutts-tale og framføre den for en av klassene Ooyama sensei underviser. Jeg valgte «min favorittfilm» og skrev om Eraserhead.

Forelesningssalen, eller klasserommet om du vil, som lå i hovedbygget på skolen, var temmelig fullt da vi kom. I tillegg til klassen til Ooyama, var også et par av de andre lærerne på skolen der, klare med kamera og spørsmål vi ikke forstod/ikke kunne svare på.

Etter litt kludring med videokameraet til Hiromi, gikk talene igang. Einar var først ut, og fortalte en rørende historie om sin oppvekst i Kristiansands bakgater hvor han ble tvunget til å spise gjær og drikke stein i flere år.

Nestemann ut var HC, eller Hansuko-chan som han også kalles.

HCs foredrag handlet om Bjarte og oppveksten hans. I løpet av de tre minuttene talen varte, fikk vi, blant annet, vite at Bjarte er en av Norges rikeste menn, at han har skrevet en russisk ordbok og har en kinesisk dverg-elsker. Ingen av japanerne syntes dette var noe morsomt, mest sannsynlig fordi de ikke var helt sikre på om det var sant eller ikke og turde derfor ikke le. Da en av elevene i salen til slutt spurte om det var sant og HC svarte «det er en hemmelighet!», brøt de ut i latter. Go figure.

Espen var den neste på lista.

Espen hadde skrevet om den svarte veska si, hva han pleide å ha i den og hvor han pleide å ha den med seg. For dårlig at du ikke tok med deg veska og viste den fram, Espen! Har lyst til å se den!

Så var det undertegnedes tur, og jeg har vært så rå at jeg har inkludert HELE foredraget mitt på video! Kos dere!

Av en eller annen grunn ble jeg dritnervøs rett før jeg skulle gå opp, og det er derfor litt ekstra nøling og stotring. Det kan også nevnes at taler og foredrag ikke er min sterkeste side. Om noen skulle være interesserte, kan dere se manuset mitt her.

Aimées foredrag om barndommen sin forklarte temmelig mye, da hun nevnte at hun flere ganger hadde sparket ut tennene på ei venninne, og lurte såpe i deigen til klassekameratene sine i matlagingstimen. En real drittunge, rett og slett.

Bjarte valgte å droppe talen sin og oversatte istedet norske groviser, akkompagnert av vill gestikulering og tegninger.

Det står forresten «Jeg kan snakke litt japansk» på t-skjorta hans, hvis noen skulle lure.

Siden Martin ble liggende på rommet hele dagen med vondt i halsen og feber, var Pia sistemann ut idag.

Pias tale handlet og om barndommen hvor hun nevnte at hun har flytta 12 ganger og var, allerede som 12-åring, verdensmester i korssting. Da HC stilte spørsmål ved det sistnevnte og utfordret henne til korssting-duell, ble dessverre Pias rekord slått og HC kunne sette nok en strikke/sy-verdensrekord under beltet.

Endelig var alle ferdige og vi ruslet fornøyde tilbake til dormen. Jeg følte meg ekstra flott i formen og satte meg til å spille Guitar Hero, hvor jeg presterte følgende:

Jeg klarte altså denne sangen for første gang. En stor dag for meg. Og så var det digg å være ferdig med foredraget, da.