Archive for the ‘September’ category

kanji-undervisning og dekakeyou

september 29, 2007

Som jeg har nevnt i en tidligere post, har vi ca 100 nye tegn i uken. Nå har det seg slik at det kun er halvparten vi skal kunne skrive, resten skal vi bare kunne lese, og det er ikke repetisjons-kanji hvert kapittel, så det er litt enklere å pugge enn jeg først antok. Nuvel.

Kanji-undervisning var hyggelige greier. Etter «check-in», et morgenrituale hvor alle i klassen må si noe på japansk, fikk vi utdelt en matte, en vekt, en bunke «magic paper», en bolle med vann og en pensel. Vi fikk altså prøve oss på japansk kaligrafi ved å male med vann. Det er ikke så kjedelig som det høres ut, og kan lettere forklares når jeg får låne noen bilder av Aimée eller Pia. Mens vi holdt på med dette, forklare læreren hva de forskjellige bitene på tegnet betyr, f.eks. at kanjien 忙(isoga(shii) eller «å ha det travelt») består av bitene «hjerte» og «død», altså at hjertet dør når man stresser. Dette var en av de mest logiske forklaringene jeg har vært borte i…you get the picture.
Da vi var ferdige med kaligrafien, kjørte vi gjennom flere forskjellige måter å pugge på, noe som resulterte i at jeg husker antageligvis halvparten av tegnene uten å ha lest noe før timen. Dødsbra.

Etter timen bar det selvfølgelig rett opp på rommet for å sove, og etter seks timer i the old loppecase, dro jeg, Bjarte og HC en tur til byen. Jeg hadde planlagt å kjøpe meg en ny DS og HC trengte et nytt headset, så første stopp på byturen ble Bik-kamera. Bik-kamera er samme opplegg som Yodobashi, stedet jeg kjøpte kameraet mitt på, med 4000 etasjer elektronikk og 40 % – 60 % av norsk pris på (så godt som) samtlige varer. Legg til en kort jingle for kjeden på konstant loop og skriking over intercomen, så har du bik-kamera.

Da vi var ferdige på bik, dro vi videre til et spisested som ikke lå så langt unna. Her ble vi sittende ved en liten bar, rett foran kokkene som bare smilte da det sprutet glo på glo på HC. Stakkars. Maten bestod av små grillspyd, 3 for ca 15 kroner, og vi gaflet oss gjennom alt fra tarmer til kylling. Bjarte følte seg inspirert og dro til med en bolle tofu etter en anbefaling av en feit japaner som satt på siden av oss med en litersmugge med sprit. En sikker kilde for kvalitet, for å si det sånn. Hele måltidet kom på 8000 yen, ca 380 kroner, for mat og drikke til 3 pers, noe som jeg tør påstå er ganske billig.

Gode og mette, dro vi videre til det som nå har blitt stamstedet vårt(baren med den hyggelige bartenderen og den 100 år gamle bartender-hjelperen) hvor HC benyttet sjansen til å vise fram sitt nye skjerf med hamstermotiver. Bjarte og HC kjørte varm sake i tillegg til ølen, noe jeg stod over for denne gang. Siden det var relativt kaldt her, kom vi oss videre etter en liten stund og stoppet på en bitte-bitteliten bar som hadde plass til nøyaktig tre personer til. Her kom Bjarte i prat med to svært feminine gutter som spanderte øl på oss og HC ble stående og prate med en journalist. Jeg er ikke like varm i trøya på dialogen som gutta, så jeg holdt meg mer i bakgrunnen.

Vi kjørte samme stil som forrige helg og stoppa innom flere forskjellige småbarer før vi endte opp på Jigger Bar, en bar som lå i 9. etasje med to hyggelige bartendere som snakket behagelig japansk og som lagde en fantastisk god White Russian. Han ene var kanskje litt merkelig, ettersom han gikk fra å småprate med oss om at han hadde reist i Europa og drinkmenyen til stedet, til å helt plutselig snakke om svenske pornofilmer. Jaja. Uansett var det et perfekt sted å avslutte kvelden. Utelivet i Sapporo har jeg sansen for.

branavn.JPG bybilde3.JPG visage-og-sato-san.JPG minibar.JPG hcifinstasen.JPG totr0ttetyper.JPG verdens-minste-bar.JPG uteliggeren1.JPG r00lkings.JPG

1. Dagens beste navn.
2. Bybilde
3. Visage Bar og Sato-san, bartenderen. Her hadde de Rush in Rio på DVD. Veldig hyggelig.
4. Korridoren inn til Visage. Alle skiltene her er inn til lignende, små barer.
5. HC i finstasen, Bjarta i farta.
6. Gutta Boys på restaurant.
7. Minibaren.
8. Bartenderen på den andre 80-tallsbaren vi var på. Rå stil.
9. Mister Man og the Dudemeister ruler an til.

Annet:

Mamma: Brevet kom igår.
Nina: God tur!:)

Advertisements

Nok en rolig dag

september 27, 2007

Dette har vært en temmelig begivenhetsløs dag. Bortsett fra en liten tur på butikken og en liten runde med Super Mario World, har jeg stort sett jobbet med skole. Imorgen skal vi ha kanji-undervisning, etterfulgt av en prøve i 30 tegn, og da er det mye som skal sitte. I tillegg til kanji-puggingen, har vi fått utdelt 5 sider med oppgaver som skal leveres etter timen. Etter det er det helg, og jeg satser på en stor og fin fredagsupdate med masse bilder. Stay tuned.

Sapporo Grand Prix 2007

september 26, 2007

Planen idag var egentlig å prøve å få tak i billetter til den siste baseball-kampen til Sapporo Ham Fighters, det lokale baseball-laget som leder ligaen, men siden det dessverre ikke gikk, valgte jeg å sove og jobbe litt med japansken istedet. Heldigvis ble jeg avbrutt i studiene litt ut på kvelden av Einar som hadde gledelige nyheter: De hadde bygd en bane til lekebilene vi kjøpte(se Fantomet nr.1302 /bloggen igår) og spurte om jeg ville være med, uvitende om mine ungdomsår som rallysjåfør. Jeg takket selvfølgelig ja, og da jeg entret Stua Arena, møtte jeg lyden av tusener av elleville fans. Det endte selvfølgelig med en førsteplass og en andreplass på Einars «Dårlig Taper Tournament». Flaks den siste ikke gjaldt.

bilbane1.JPG bilbane3.JPG

1. Einar og Yuuta-san kjører en oppvarmingsrunde. Sportsfotografene er allerede igang med å dokumentere det som skulle bli en lett seier.
2. HC er åpenbart misfornøyd med min overlegne seier og prøver å skylde på lynnedslag. Legg merke til at den høyre bilen på rampa er min og HC sin er den som kjører feil vei.
3. Stua Arena.
4. Vinnerbilen. Ikke på bildet: Tusener av elleville fans og sportsfotografer.

Første undervisningstime, Alien Registration og kaimono(shopping)

september 25, 2007

Den siste uken har det vært vanskelig å komme seg inn i døgnrytmen, og de fleste forsøkene har endt med å legge seg rundt 05 og stå opp 13. Siden det var skole idag, ble jeg jo nødt til å kjøre vekkerklokke. Den ville jo selvfølgelig ikke ringe i dag morges, og ved hjelp av min venn Ren Flaks, våknet jeg 08:59, 16 minutter før timen begynte.

Undervisningen idag bestod av å presentere «intervjuet» vårt for klassen, altså å fortelle litt om oss selv, leke leker og synge sanger. På slutten var det til og med høytlesning, hvor læreren leste en barnebok for oss som hadde store og fine illustrasjoner. På tross av hvor hyggelig dette høres ut, var det temmelig krevende siden lærerne ikke har heelt oversikt over hva vi kan og ikke kan, og dialogen derfor kan gå temmelig fort i svingende, og barneboka som ble lest, skjønte jeg ca halvparten av, før hun gikk gjennom og forklarte.

Da de tre timene var ferdige, gikk jeg rett opp og kollapset på sengen. Der fikk jeg lov til å ligge i ca halvannen time før Hanzo, Bjarte og Einar daska løs på døra mi. Jeg hadde jo glemt at vi skulle gå samlet ned idag og søke om «alien registration», noe som er nødvendig når man skal bli her mer enn 90 dager. Jeg fikk stablet meg på beina, og etter et par turer opp og ned trappene etter pass, dokumenter, bilder og slikt, fikk vi satt oss i en taxi og kjørte ned til….The Official Alien Registration Building. Her koste vi oss kjempemasse imens vi ventet på at alle i gruppa skulle lete rundt i byen etter en fotoboks til passfotoene. Så gøy var det:

Etter mye venting og utallige oppslag i «Do not talk to strangers: a guide for avoiding perverts», en bok som lå her, fikk vi omsider levert inn papirene våre og bestemte oss for å dra inn til Sapporo og shoppe litt. Jeg hadde fortsatt bare kjøpt et nytt kamera, og var hypp på å kikke på sneakers og kanskje en tur innom Bape-butikken her. Det gjorde vi. Dette har jeg lært etter dagens bytur:

-Kjøp en paraply(helt sinnsyke mengder med regn idag)
-Ikke stol på Einar(han påstod at han hadde ventet på HC, Yuuta og meg i et kvarter…på samme plassen hvor vi stod og venta på Einar i et kvarter)
-Sneakers er billig her, ca halvparten av norsk pris. Bape/Bapesta-prisene var varierte, men gikk sjelden over tusenlappen.
-*noe mer*

Kvelden ble avrundet med verdens verste pasta og lekser.

Beklager mangel på bilder, det kommer forhåpentlig flere imorgen.

Rolig dag på dormitory.

september 24, 2007

Siden det er skolestart imorgen, har jeg for det meste holdt meg inne på rommet idag og prøvd å få kontroll på stoffet. Undervisningsstoffet har eskalert betydelig i vanskelighetsgrad; i Genki-bøkene vi hadde første og andre semester hadde vi 10 kanji(tegn) per kapittel, nå har vi 100 repetisjonskanji + 93 nye per kapittel. I Genki var det én dialog på ca en side, nå har vi 3 på omtrent én side hver i hvert kapittel. Dette betyr, med andre ord, at jeg må jobbe mye hardere dette semesteret. Ganbatte(lykke til) til meg selv…

1. Pulten min, klassisk Finn-dekorasjon.
2. Repetisjonstegn.
3. Nye Tegn.

 

Tiki tiki bar og karaoke…dekakeyoo!

september 23, 2007

Igår hadde jeg mitt første møte med utelivet i Sapporo. Som alle fine helger, startet denne med noe kjempekult: Bankkortet mitt ble avmagnetisert. Nok om det. Etter et par pils på dormitoryet, dro jeg, HC, Bjarte, Espen og Martin inn til sentrum. Første stopp var Tiki tiki bar. Her var det både tabehoudai og nomihoudai; spis og drikk så mye du vil, 90 minutter for 1050 yen(litt mindre enn 50 kroner). Vi ble vist inn til bordet vårt, og kjørte nomihoudai + litt mat. Siden jeg ikke hadde vært på byen her før, satt i jeg i lotusstilling i en halvtime før jeg skjønte at det var en nedsenking UNDER det lave bordet vårt. Nice.

Neste sted vi dro til var den lille puben jeg og HC var på på fredag. Bartenderen kjente oss igjen og syntes det var kjempehyggelig at vi hadde kommet tilbake, og kjaste ivei. Vi drakk et par øl her, for å så smette videre til neste bar. Her kom Espen i prat med ei jente som satt på siden av oss, og ble relativt snurt da vi bestemte oss for å bytte bar igjen. Bjarte pingla også ut etter dette stedet, og dro hjem. Altfor dårlig.

På vei til fjerde stopp, møtte vi Aimee, Pia og Yuuta som ble med oss videre. I fjerde baren kjøpte vi en ny nomihoudai og fikk, i tillegg til drikken, en skål hver med noe ekkelt og rått kjøtt som ingen synes var godt. Tusen takk!

Siste stopp ble på en karaokebar. Karaokebarene her funker sånn at man leier private rom hvor det står et karaokeanlegg og en storskjerm, i tilleg til at man kan bestille mat og drikke over en telefon som ligger der. Ikke noe å si på mine karaokeskills, og jeg tror det ble en sangopplevelse de færreste i rommet vil kunne glemme…

Etter det, bar det hjemover og vi var tilbake på dormitoryet ca halv seks på morgenen. Dagen derpå har jeg sovet til klokka fem og spilt super mario world. Interessant, Finn.

1. HC i kjent stil.
2. Martin i ukjent stil.
3. (f.v) Aimee, Yuuta og Pia på andre nomihoudai-stoppet.
4. Rulegjengen på andre bar-stopp. (f.v) Bjarte, Espen, HC og Martin. I bakgrunnen står jentene vi pratet litt med, bartender-hjelperen og bartenderen.
5. Bilde av rommet mitt(værsågod, Nina:).
6. Rulegjengen, inkludert rulekongen, på stopp nr 3.
7. Karaoke på internasjonalt nivå.
8. Martin ruler det til oppå bordet.
9. Dagens Engrish. Fantastisk.

Bytur + bilde-update 2 (Sapporo sentrum)

september 22, 2007

Idag hadde jeg bare én ting på timeplanen, og det var intervjuet. Jeg gruet meg kjempemye før, og hadde satt vekkerklokka til å ringe tre timer før selve intervjuet. Det viste seg jo at lærerne er enda snillere enn de ser ut som, og hele intervjuet som jeg hadde forventet at skulle ligne på japansk muntlig, endte opp som hyggelig småprating hvor jeg hang med på det meste.

Etter intervjuet, ble det et par timer med vås i fellesstua før jeg og Hans Christian dro inn til sentrum. Planen var egentlig å møte Bjarte der, men siden bussen vår ikke dukka opp og Bjarte ikke hadde mobil, gikk ikke det så bra. Istedet tok vi en tur innom en finfin japansk spillehall. Hvis du synes guitar hero er nerdete, har du ikke spilt «japansk, tradisjonell pauke hero»… Jeg måtte jo selvfølgelig prøve meg på Guitar Freaks, Japans svar på Guitar Hero(Guitar Hero slapp aldri her), og ble grundig eid av middels vanskelige sanger. Trist. Vi avsluttet med at jeg eide HC to ganger på rad i Mario Kart 2, og HC løp gråtende ut av lokalene.

Turen gikk videre til en bitteliten bar hvor vi drakk varm sake og et par øl. Varm sake anbefales ikke, ølen derimot er ganske så god.

På vei hjem, stoppet vi opp utenfor t-banestoppet vårt for å prøve å ta bilde av alle taxiene som stod der. Det må minst ha vært 60 stykker, ingen norsk taxikø, for å si det sånn. Mens HC prøvde å stille inn kameraet, stod det en eldre herremann på siden av oss og observerte. Jeg dro til med en «koko de takusan takushi ga arimasu ne!(Her var det minsanten mange taxier!)» og forklarte at vi var «norwejiin no ryuugakusei(norske utvekslingsstudenter)». Han ble kjempeinteressert og småpratet i vei. Plutselig skulle han gå, og vinket meg og HC med seg over gata. Vi fulgte etter, og bare et par sekunder etter vi var kommet over gata, stoppet det en stor bil på siden av oss. Dette var kona hans. Han vinket oss inn i bilen og kjørte oss til universitetsdøra omtrent. Hva er det med folk her? Jeg elsker Japan!

Bilder for aftenen:

1. Bybilde
2. Bybilde
3. Rulekongen spiller Guitar Freaks.
4. Jeg og HC kozår oss.
5. Dame i kimono. D’uh.
6. Bartenderen og hans flinke hjelper.