Dekakeyoo 4: The Reckoning

Siden alle er så nysgjerrige på diktet, starter jeg min helge-update med Alberts vinnerverk:

Finn, Finn Bollekinn av Albert Rippel
>
>Finn lager blog
>han driver ikke med jogg
>
>Finn snakker språk
>uten å lage bråk
>
>Finn er mann
>han kan gå på vann
>
>Finn er barsk
>veldig pen og veldig rask
>
>Finn er Finn
>han gir meg vinn!

There you have it. «For enkelt», sier dere kanskje. Columbi Egg, sier jeg!

Så var det helga, da. Fredag hadde jeg egentlig tenkt meg ut alene på byen, men da plutselig HC og Bjarte hadde tenkt seg ut omtrent samtidig som meg, bestilte vi en taxi og dro sammen inn til Susukino. Bjarte dro direkte til ‘kiosken*», puben som jeg nevnte i mine første bytur-updates, mens jeg og HC satte oss på en stille og rolig bar og drakk livets drikk:

(rom & Cola)

Etter et par drinker, dro vi for å møte Bjarte på «kiosken*», og da vi ankom stedet var det allerede god stemning på gang. HC og Bjarte presenterte meg for grillfest-vennene sine som viste seg å være en skrekkelig hyggelig gjeng:

Den hyggeligste var kanskje Shou-san, en kineser som snakket flytende japansk og jobbet 12 timer om dagen med én fridag annenhver uke. Han er på dette stedet så godt som hver kveld, og skulle bruke den neste fridagen sin på å jobbe her. Go figure!

Jeg og HC ble sittende og prate med han mesteparten av tiden vi var her, mens Bjarte fant seg en eldre herremann i dress i baren han kunne prate med.

Det er jo for galt å bli værende på samme, kjente stedet hele kvelden med det enorme utvalget av ukjente barer i Susukino, så vi bestemte oss etter hvert å forflytte oss til et av de andre stamstedene med et flott og sofistikert navn:

Her hadde de alt man kunne ønske seg av kveldens læskedrik-sorter, noe som kom godt med for den opplagte gjengen vi var.

HC hadde dessverre ikke så mye erfaring med denne læskedrikken, og hadde med seg en skje med samarin som han blandet ut i et lite glass vann som han påstod var «mye bedre enn det hersens ildvannet dere drikker.»

På vei til neste sted etter 500 bar, kom vi over noe som så nesten for bra ut til å være sant: En Baseball Batting Arena, et sted hvor man står og spiller baseball i små bokser foran en ballkanon, som var oppe klokka ett på natta på en fredag.

Vi grep sjansen og fikk kommet oss inn i boksen. Det eneste problemet var at ingen av oss hadde noensinne spilt baseball før, og vi gikk rett på middels-nivå, hvor ballene ble skutt ut mot deg i omtrent 100 km/t. Det resulterte selvfølgelig i omtrent 4/60 treff, samlet på alle. Men moro var det.

Å finne nye barer er ikke alltid like lett. Flere bygninger er fyllt opp av kun Maid-cafés**, og etter flere mislykkede forsøk, dro vi på Booty Bar istedet. Det vi ikke var helt forberedt på var at et amerikansk marinefartøy hadde lagt til havn i Sapporo, og i hele byen, spesielt på Booty Bar, flommet det over av høylytte, amerikanske marinesoldater(heter det det?) i full matrosdress som skrek «heyyy what’s your name??? Konbanwa!!!!(god kveld)» til absolutt alle japanerne de så. Vi valgte derfor et annet sted: En liten, hyggelig Yakitori-restaurant, hvor vi spiste og drakk litt. Etter maten var vi relativt slitne, og bestemte oss for å dra tilbake til skolen. Good times, good times.

*: Stedet heter ikke «Kiosken» egentlig og er heller ikke en kiosk, men det japanske navnet på stedet ligner litt på ordet «kiosken.» Yep.

**Kaféer hvor man betaler (mye) for å sitte ved samme bord som ei dritfin dame og prate med henne. Dette finnes også for kvinner og for eldre menn(med eldre maids). Disse kaféene er OVERALT i Japan.

Explore posts in the same categories: oktober, Sapporo