Dekakeyoo 6: Dekakeyoo with a Vengeance

Selv om jeg var litt bedre i formen på lørdag, fristet det ikke så velllldig å gøy på byen egentlig, men Yuta inviterte oss med på en Yakitori-restaurant og da følte jeg jeg måtte slå til. Jeg, Einar og HC fikk puttet oss inn i en drosje og dro inn til Sapporo sentrum hvor vi møtte Yuta, og tok følge med han til restauranten.

Som de grådige(og sultne), voksne mennene vi var, bestilte vi bøtter og spann av mat. De ble levert i en fin 99%/1%-form; 99% av bestillingen vår ble levert fem minutter etter vi bestilte og den siste prosenten kom ca halvannen time etter det, og var tilfeldigvis noe Einar hadde bestilt som bare Einar hadde lyst på. Dårlig gjort, Einar. (Jeg har ingenting å si om bildet under, men følte jeg måtte bruke det, beklager.)

Jeg vet ikke hva greia er, men da vi forlot restauranten, var plutselig 1 shot, 1 coin: 500 Bar på andre siden av gata som da, naturlig nok, ble vårt neste stoppested. Her ble det både læskedrik, pizza, kake, is og brus før vi dro videre.

Det neste stedet ble også et stamsted, nemlig Kiosken(se fantomet 24/1921 og tidligere dekakeyoo-posts). Da vi åpnet døren inn, satt verdens minste kattunge i trappa opp til den mystiske andreetasjen på baren, hvor ingen mann foreløpig hadde våget å trå. Kattungen bykset opp trappa og inn i mørket, og vi klarte å overtale bartenderen til å la oss følge etter den. Det skulle vi selvfølgelig aldri ha gjort.

(Ser du katten?????)

Omkranset av fullstendig mørke, brukte jeg flashen på kameraet for å vise hva slags sted vi hadde oppdaget.

Det var et slags katte-fristed, med bilder av falske katteguder på veggene. I følge sikre kilder var det mer enn 5 katter der oppe, så vi valgte å liste oss forsiktig ned igjen og late som ingenting, i frykt for å jage opp de hvilende kattemonstrene. HC insisterte på å gå opp igjen, men ombestemte seg fort da vi forklarte han at det var katter og ikke hans musikalske forbilde, Cat Stevens, som var der oppe.Nede var det heldigvis bedre stemning, og det ble mer læskedrikk på folket.

Einar var helt åpenbart ikke den samme etter tempel-hendelsen og brukte mesteparten av tiden på å ta flere hundre bilder av neglene sine. Da jeg til slutt tok fra han kameraet, låste han seg helt.

Planen var nå å fortsette videre til Precious Hall, som lå bare 10 minutter unna. Takket være Yutas stedsans, brukte vi
omtrent en halvtime på å finne det. Da vi kom frem, fikk vi i tillegg vite at det var et trance-arrangement denne kvelden, og det var 5000 yen i covercharge (ca 250 kroner). Trøkken.

Alternativet ble da Booty Bar, som vanlig. Stedet var overfylt og vi ble ikke sittende lenger enn at vi rakk å hive i oss en stiv White Russian hver. Einar var hypp på å finne et bra diskotek, siden mesteparten av dansegulvet på Booty bestod av gutter som stod og stirret på de to lettkledde jentene som danset. Det fant vi dessverre ikke.

Vi fant, derimot, noe annet gøy mens vi lette etter et discoteque: En mobilforretning som hadde oppe klokka 5 på natta på en lørdag. Enda sykere var det kanskje at det var masse folk der. Vi benyttet anledningen til å sjekke om våre mobiler fortsatt var siste skrik.

Taxituren på vei hjem var, også da, kjempehyggelig. Kanskje litt ekstra hyggelig, siden baksetet hadde en liten tv-skjerm som viste reklamefilmer. HC fant fort volumet på skjermen og pumpet det opp på maks, imens han ble sittende og spole tilbake en golfreklame om og om og om igjen. Mistenker at ikke taxisjåføren syntes det var like vittig

Explore posts in the same categories: november, Sapporo